Nyhetsartikkel

Risiko for meningeom etter behandling for barnekreft

Strålebehandling av barn med kreft øker risikoen for utvikling av meningeom flere tiår etter at kreftdiagnosen ble stilt. En studie har sett nærmere på sammenhengen.

I løpet av de siste 60 årene har overlevelse av barnekreft forbedret seg dramatisk som følge av fremskritt innen behandling1. Oppmerksomheten har derfor utvidet seg til å sikre langsiktig helse for overlevende etter barnekreft, inkludert forståelse av de mulige langsiktige konsekvensene forbundet med behandling, slik som påfølgende neoplasmer2. Meningeom er blant de vanligste behandlingsassosierte neoplasmene diagnostisert blant overlevende av barnekreft, og den primære risikofaktoren er bestråling av hjernen3.

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til betydningen av størrelsen på strålingsdosen og senere utvikling av meningeom, potensielle modifiserende faktorer av strålingsrisiko og rollen til kjemoterapi.

Den aktuelle studien er publisert i JAMA Oncology4 og er en internasjonal case-control studie basert på data fra 4 ulike studier av overlevende etter barnekreft diagnostisert i perioden fra 1942 til 2000 og med oppfølging frem til 2016. Eksponeringen var strålingsdosen (Gy), kumulative doser av kjemoterapi, inkludert doser med intratekalt og systemisk behandling med metotrexat.

Studien inkluderte 273 overlevende etter barnekreft som utviklet meningeom (cases) og 738 overlevende som ikke utviklet meningion (kontroller). Medianalder da kreftdiagnosen ble stilt, var 5.0 år. 59 prosent var jenter. Mediantiden frem til det ble påvist meningion, var 21.5 år.

Det var en lineær økning i risikoen for å utvikle meningeom relatert til stråledosen. Sammenlignet med overlevende som ikke ble eksponert for stråling, hadde de som mottok doser på 24 Gy eller mer, 30 ganger høyere risiko for meningeom (OR 33.66, 95% KI 14.10-80.31). Risikoen var signifikant lavere for de barna som ble behandlet med stråler fra de var 10 år eller eldre, sammenlignet med de som var yngre enn 10 år. Risikoen forbundet med stråling forble signifikant økt også 30 år etter strålingen. Det ble i tillegg funnet økt risiko for meningeom blant barn behandlet med metotrexat (OR 3.43, 95% KI 1.56-7.57), uten at forfatterne der fant noen dose-respons sammenheng.

Disse funnene tyder ifølge forfatterne på at hjernehinnene er svært strålefølsomme, spesielt for barn som er behandlet før fylte 10 år. Resultatene støtter reduksjonen i helhjernebestråling som er innført de siste tiårene og prioriteringen av tiltak som begrenser strålingseksponering av sunt vev hos barn. Vedvarende forhøyet risiko for meningeom i 30 år etter kranial strålebehandling tilsier vedvarende overvåking.

Kilder

Referanser

  1. O’Leary M, Krailo M, Anderson JR, Reaman GH; Children’s Oncology Group. Progress in childhood cancer: 50 years of research collaboration, a report from the Children’s Oncology Group. Semin Oncol. 2008;35(5):484-493. doi:10.1053/j.seminoncol.2008.07.008 DOI
  2. Williams AM, Liu Q, Bhakta N, et al. Rethinking success in pediatric oncology: beyond 5-year survival. J Clin Oncol. 2021;39(20):2227-2231. doi:10.1200/JCO.20.03681 DOI
  3. Friedman DL, Whitton J, Leisenring W, et al. Subsequent neoplasms in 5-year survivors of childhood cancer: the Childhood Cancer Survivor Study. J Natl Cancer Inst. 2010;102(14):1083-1095. doi:10.1093/jnci/djq238 DOI
  4. Withrow DR, Anderson H, Armstrong GT, et al. Pooled Analysis of Meningioma Risk Following Treatment for Childhood Cancer. JAMA Oncol. Published online October 06, 2022. doi:10.1001/jamaoncol.2022.4425 DOI