Nyhetsartikkel

Rituksimab ved nyoppstått myasthenia gravis

Myasthenia gravis behandles initialt med høye doser kortikosteroider og acetylkolinesterasehemmere, senere med immunhemmende midler. Det biologiske midlet rituksumab har vist lovende effekter.

Myasthenia gravis (MG) er en autoantistoffmediert nevroimmunologisk tilstand1. De fleste pasienter med MG har serumacetylkolinreseptor (AChR+) antistoffer og mer sjelden antistoffer rettet mot muskelspesifikk kinase (MuSK+) eller lipoproteinreseptorrelatert protein 4, mens en andel mangler antistoffer mot kjente antigene mål (seronegativ MG). Sykdommens alvorlighetsgrad varierer mye. Blant de med generaliserte symptomer opplever mange betydelig sykelighet og noen ganger til og med livstruende hendelser.

Førstelinjebehandling er acetylkolinesterasehemmere. Ved manglende effekt og alder over 50 år er steroider i høye doser (60-100 mg prednisolon) aktuell behandling. På grunn av steroidenes bivirkninger er det vanlig å trappe ned denne behandlingen etter en tid og starte med immunhemmende medisiner som azatioprin, ciklosporin, metotreksat, mykofenolat eller takrolimus2. Ulempen med disse tilleggsmedikamentene er at effekten først kan komme etter flere måneders behandling.

Mellom 10 og 30 prosent av pasientene med myasthenia gravis har behandlingsrefraktær sykdom. Biologiske medikamenter som rituksimab anses som tredjelinjebehandling. I retrospektive studier har forskere funnet at rituksimab har bedre effekt enn standardbehandling blant pasienter med nyoppstått generalisert myasthenia gravis3-4.

Formålet med den aktuelle randomiserte, placebokontrollerte svenske studien publisert i JAMA Neurology3 var å undersøke effekten av og sikkerheten til én infusjonsdose med rituksimab 500 mg gitt som tillegg til standardbehandling tidlig i forløpet av generalisert myasthenia gravis. Effekten av behandlingen ble målt etter 16 uker.

47 pasienter som hadde utviklet myasthenia gravis i løpet av de siste 12 månedene, inngikk i studien. Gjennomsnittsalderen var 67 år og 28 prosent var kvinner. Sammenlignet med placebo var en signifikant høyere andel av de som fikk rituksimab markant bedre etter 16 uker, 71 prosent versus 29 prosent på placebo. En pasient i placebogruppen hadde et hjerteinfarkt med hjertestans, mens 1 pasient i rituksimabgruppen hadde et fatalt hjerteatakk.

Forfatterne konkluderer at en enkeltdose med 500 mg rituksimab ga vesentlig høyere sannsynlighet for minimale manifestasjoner av myasthenia gravis etter 4 måneder og redusert behov for tilleggsbehandling sammenlignet med plaebo. Ytterligere studier behøves for å belyse langtidseffekter og sikkerhet med slik behandling.

Ifølge en leder i samme nummer av JAMA Neurology antydes det at tidlig behandling med rituksimab kan innebære et paradigmeskifte i behandlingen av myasthenia gravis5.

Kilder

Referanser

  1. Gilhus NE, Tzartos S, Evoli A, Palace J, Burns TM, Verschuuren JJGM. Myasthenia gravis. Nat Rev Dis Primers. 2019;5(1):30. doi:10.1038/s41572-019-0079-y DOI
  2. Narayanaswami P, Sanders DB, Wolfe G, et al. International consensus guidance for management of myasthenia gravis: 2020 update. Neurology. 2021;96(3):114-122. doi:10.1212/WNL.0000000000011124 DOI
  3. Piehl F, Eriksson-Dufva A, Budzianowska A, et al. Efficacy and Safety of Rituximab for New-Onset Generalized Myasthenia Gravis: The RINOMAX Randomized Clinical Trial. JAMA Neurol. Published online September 19, 2022. doi:10.1001/jamaneurol.2022.2887 DOI
  4. Tandan R, Hehir MK II, Waheed W, Howard DB. Rituximab treatment of myasthenia gravis: a systematic review. Muscle Nerve. 2017;56(2):185-196. doi:10.1002/mus.25597 DOI
  5. Chuquilin M, Barohn R. Rituximab in Newly Diagnosed Generalized Myasthenia Gravis: A New Treatment Paradigm? JAMA Neurol. Published online September 19, 2022. doi:10.1001/jamaneurol.2022.2311 DOI
  6. Brauner S, Eriksson-Dufva A, Hietala MA, Frisell T, Press R, Piehl F. Comparison between rituximab treatment for new-onset generalized myasthenia gravis and refractory generalized myasthenia gravis. JAMA Neurol. 2020;77(8):974-981. doi:10.1001/jamaneurol.2020.0851 DOI