Rødlysterapi - har det effekt?

Rødlysterapi beskrives som en behandling som kan hjelpe hud, muskelvev, nervevev og andre deler av kroppen til å helbrede skader og sykdommer^1-3. Lysbehandlingen eksponerer pasienten for lave nivåer av rødt eller nær-infrarødt lys. Infrarødt lys er en type energi øynene våre ikke kan se, men som kroppen kan føle som varme. Rødt lys ligner infrarødt med den forskjellen at du kan se det. Rødlysterapi kalles også lavnivålaserterapi, laveffektlaserterapi og fotobiomodulering (PBM).

Med rødlysterapi eksponeres huden eller andre deler av kroppen for en lyskilde med smalspektret LED-lys eller laser med rødt lys. Teorien er at mitokondrier, cellenes kraftgeneratorer, absorberer rødlyset og lager mer energi. Det antas at det er enzymet cytokrom-C-oksidase som absorberer det røde eller nær-infrarøde lyset⁴. Noen eksperter tror dette hjelper cellene med å reparere seg selv og bli sunnere. Noe som kan bidra til heling av skadet eller sykt vev. Fordi rødlysterapi virker på cellulært og mitokondrielt nivå, angis det at terapien kan ha en rekke gunstige effekter i kroppen og på et vidt spekter av lidelser⁵.

Rødlysterapi bruker svært lave nivåer av varme og skader ikke hud eller organer. Metoden har vært kjent en stund, men det finnes få kvalitetsstudier og dermed er det uavklart om slik behandling faktisk virker eller er bedre enn annen behandling. Det finnes små studier som antyder effekt på demens⁶, temporomandibulær dysfunksjon^7-8, hårtap⁹, artrosesmerter, tendinopatier¹⁰og aldersforandringer av huden^11-12.

I senere tid har forskere og klinikere begynt å se på effekten av rødlysterapi ved Parkinsons sykdom. Dopaminerge nevroner er ved Parkinsons sykdom spesielt utsatt for energisvingninger på grunn av deres høye basalenergibehov, noe som er bakgrunnen for at mitokondriell dysfunksjon er lansert som en mulig underliggende faktor i utviklingen av sykdommen. Men hvordan kan rødlysterapi nå inn til basalgangliene, substansia nigra? Hvilke nevroprotektive mekanismer og eventuelle biologiske effekter har behandlingen? Det er ting man ikke vet per i idag. Men rødlysterapi beskrives som en potensiell ny terapi ved Parkinsons sykdom, en behandling som kan bidra til å dempe eller forsinke den nevrodegenerative prosessen.

I en pilotstudie⁵, "proof-of-concept" studie, med 12 pasienter med Parkinsons sykdom ble seks pasienter randomisert til å starte med rødlysterapi (fotobiomodulering) gitt transkranialt, intranasalt, mot halsen og mot abdomen. De andre seks pasientene startet samme behandling 14 uker senere. Etter 12 ukers behandling fortsatte pasientene behandlingen hjemme. Pasientene ble undersøkt etter 4 og 12 uker og etter 1 år. Resultatene viste at mål på mobilitet, kognisjon, dynamisk balanse og fine motoriske ferdigheter var signifikant bedre etter 12 uker, og de holdt seg opptil 1 år.

Forskerne bak pilotstudien konkluderer at det er en trygg og potensielt effektiv behandling for en rekke kliniske tegn og symptomer ved Parkinsons sykdom. Forbedringene vedvarte så lenge som behandlingen ble gitt, i opptil 1 år ved en tilstand som forventes å forverres innenfor et slikt tidsrom. Det er gunstig at behandlingen kan gis som hjemmebehandling. Resultatene indikerer at en større randomisert, kontrollert studie behøves.

Det er for tidlig å konkludere om rødlysterapi faktisk har klinisk relevante effekter, men det er en metode som griper om seg og hvor det er en betydelig forskningsaktivitet. Fremtiden vil vise om metoden har noen plass i klinikernes verktøykasse.