SARS-CoV-2 - hva vet vi om smitten per oktober 2020

Det føles kanskje som en evighet, men det er mindre enn 1 år siden det nye coronaviruset SARS-CoV-2 dukket opp i Kina. Viruset har på dramatisk vis endret verden. Det gjenspeiles også i den medisinske litteraturen. Et søk på PubMed med "covid-19" i dag gir 66.616 treff. En utfordring for klinikere, folkehelse institusjoner og politikere er å følge med, holde seg oppdatert.

Annals of Internal Medicine har nettopp publisert en oversikt over hva vi vet i dag om smitten SARS-CoV-2^1-2. Artikkelen fokuserer på fem sentrale tema:

1. Virusets levedyktighet

• Levende virus har blitt isolert i opptil 3 timer i aerosoler
• Levende virus har blitt isolert i opptil 72 timer på overflater, lengst på plastikk og rustfritt stål
• Forekomsten av viruset er vesentlig lavere på overflater enn i nasofarynx til smittede personer
• Viruset er stabilt ved lavere temperaturer
• Viruset inaktiveres raskt, i løpet av 5 minutter, ved temperaturer ≥ 70^oC
• Viruset lar seg ikke dyrke ved prøver fra overflater som er desinfiserte

2. Virale- og vertsfaktorer påvirker smitten

• Virusmengden er høyest i de øvre luftveier tidlig i sykdomsforløpet, men øker så etter hvert i nedre luftveier, noe som tyder på at viruset i tidlig fase repliseres i de øvre luftveiene
• Smitterisikoen synes å være lav blant barn under 10 år
• Smitten er økt når det foreligger D614G-mutasjon - kanskje også ved andre virusvarianter som vi for tiden ser i Norge
• Virusets infeksiøsitet er størst omtrent en dag før symptomene kommer og avtar så i løpet av en uke. Lite smitte er dokumentert etter at en pasient har hatt symptomer i omtrent en uke

3. Smittemåter

• Dråpesmitte fra luftveiene er den vanligste smittemåten, men aerosolsmitte kan forekomme
• Nærhet og varighet er viktig fordi store dråper faller ned innenfor 2 meter
• Høyintensitetstrening i trange lokaler ser ut til å smitte mer enn lavintensitetstrening
• Nedsatt luftsirkulasjon og ventilasjon i lokaler og kjøretøy øker smitten
• Ansiktsmasker minsker smitten både i helsetjenesten og i samfunnet
• Seksuell, fekal-oral og blodbåret smitte er ikke vist
• Det mistenkes at noen kan smittes via direkte kontakt eller overføring via gjenstander, men god håndhygiene og bruk av desinfiserende midler med klorin eller etanol er forbundet med mindre smitte
• Det er ingen dokumentasjon på at viruset smitter fra kjæledyr til mennesker
• Vertikal smitte skjer sjelden

4. Varighet av infeksiøsitet

• Personer som har SARS-CoV-2 med eller uten symptomer, kan smitte. Smittsomheten hos de uten symptomer synes å være lavere
• Typisk inkubasjonstid er 5.2 dager
• Personer med milde til moderate symptomer skiller sjelden ut virus etter 10 dager
• Virusutskillelsen er økt hos de med alvorlige symptomer og/eller som er hospitaliserte
• Infeksiøsiteten er klart kortere enn varigheten av påvisbar utskilling av RNA fra viruset

5. Smittedynamikk

• R_o - antall sekundærtilfeller til en smittet person - er beregnet å være 2-3 fra et indekskasus til en utsatt populasjon
• Spredningen i befolkningen er ujevn, noen få personer (superspredere) smitter mange andre, de fleste smitter lite. 10 til 20 prosent av de infiserte ser ut til å være skyld i 80 prosent av sekundærtilfellene
• Smitte innenfor en husholdning er relativt høy

Oppsummert betyr denne kunnskapen at rådene om å hindre smitte er meget fornuftige: Hold avstand, ha god håndhygiene, desinfiser overflater, sørg for god ventilasjon, isoler de som tester positivt i 10 dager etter symptomstart og karantene hvis en person har blitt eksponert for viruset. I mange land er dessuten ansiktsmaske nå påbudt.