SARS-CoV-2: IgG-antistoff avdekker om du er smittsom

Det er nyttig for helsepersonell å vite om en pasient er smittebærende eller ikke med SARS-CoV-2. Noe som har betydning for i hvilken grad og på hvilken måte du skal beskytte deg mot viruset. Immunresponsen til SARS-CoV-2 er kompleks og endrer seg under og etter infeksjon.

En artikkel i British Dental Journal gir en oversikt over hva vi vet om immunresponsen ved covid-19¹.

Etter å ha blitt infisert stiger SARS-CoV-2 virusmengden til maksimale nivå cirka to dager før symptomene kommer og forblir høy i fem dager, før den så faller etter 7 til 8 dager^2-3. Levende virus lar seg ikke dyrke etter åtte dager hos immunfriske mennesker, noe som betyr at smittefaren opphører 6 til 8 dager etter symptomstart^4-5. Viralt RNA kan påvises i munn og nese, spytt og avføring i opptil syv uker, men det representerer ikke-levedyktige rester av viruset. Man antar at asymptomatiske infiserte individer gjennomgår den samme utviklingen, men med litt færre virus i gjennomsnitt. Mengden virus som lar seg påvise hos en gitt person, varierer betydelig fra rundt 100 virioner til over 10 milliarder per prøve. Rapporter kan tyde på at immunsvekkede kan skille ut viruset mye lengre.

De første antistoffene som påvises i blodet, er SARS-CoV-2 immunglobulin M (IgM) og finnes vanligvis fra dag 5 til 7 etter symptomstart, noen ganger senere^6-7. Ikke alle pasientene produserer IgM og mengden IgM stiger raskt og faller tidligere enn IgG. Produksjonen av IgG og IgA starter etter IgM, og disse antistoffene lar seg påvise fra dag 11 og når sitt maksimum 3-4 uker etter infeksjon^2,6-7. IgA beskytter slimhinnene mot infeksjon.

De beste serologiske prøvene på IgG har omtrent 95 prosent sensitivitet og 99 prosent spesifisitet^8-9. Sensitiviteten til de serologiske testene angis å være klart bedre enn det som oppgis for PCR i denne fasen av sykdommen¹⁰.

Antistoffnivåene vil falle over tid, men når IgG er påvist, kan pasienten anses som ikke-infeksiøs med 99 prosent sikkerhet - pasienten er ikke smittsom lengre og vedkommende forblir immun i hvert fall flere måneder.

Forfatterne konkluderer at denne kunnskapen kan være praktisk nyttig til å avklare om det er nødvendig med strenge smitteforebyggende tiltak eller ikke mot SARS-CoV-2.