Nyhetsartikkel

Semaglutid hos voksne med overvekt eller fedme og type 2-diabetes

Semaglutid er en GLP-1 analog som brukes i behandlingen av type 2-diabetes, men som også har en vektreduserende effekt.

Temaside om Korona

Mer enn 90 prosent av personer med type 2-diabetes har overvekt eller fedme1, og mer enn 20 prosent av personer med fedme har også type 2-diabetes2. Vektreduksjon er vist å forbedre glykemisk kontroll, kardiovaskulære risikofaktorer og metabolsk og vektrelatert komorbiditet blant personer med type 2-diabetes.

GLP-1 reseptor agonister (inkretinmimetika) er vist å kunne senke HbA1c og redusere vekten til pasienter med type 2-diabetes og inngår i gruppen av andrevalg etter metformin3. Blant de tilgjengelige GLP-1 reseptor agonistene har semaglutid vist størst vektreduserende effekt blant pasienter med type 2-diabetes.

Formålet med den aktuelle studien (STEP 2)4 var å vurdere effekt og sikkerhet av ukentlig subkutan injeksjon av semaglutid 2.4 mg versus semaglutid 1.0 mg og versus placebo blant pasienter med overvekt eller fedme og type 2-diabetes. Observasjonstiden var 68 uker.

Totalt ble 1210 voksne med KMI på minst 27 kg/m2 og type 2-diabetes randomisert til en av de tre gruppene. Foruten den eksperimentelle intervensjonen fikk alle livsstilsråd. Semaglutid 2.4 mg ukentlig ga størst reduksjon av gjennomsnittlig kroppsvekt (-9.6 prosent), sammenlignet med semaglutid 1.0 mg (-7.0 prosent) og placebo (-3.4 prosent). En klinisk viktig reduksjon i kroppsvekt på minst 5 prosent ble oppnådd hos mer enn 2/3 av pasientene på semaglutid 2.4 mg sammenlignet med 28 prosent på placebo (odds ratio 4.88).

Som forventet hadde semaglutid mer bivirkninger enn placebo. Først og fremst i form av forbigående, milde til moderate gastrointestinale plager, noe som tilskrives virkningsmekanismen til GLP-1 analoger: Aktivering av GLP-1-reseptoren forsterker glukoseavhengig insulinutskillelse fra pankreatiske betaceller, hemmer glukagonutskillelsen, forsinker ventrikkeltømningen, reduserer syresekresjonen og har en vektreduserende effekt, blant annet på grunn av redusert sult og nedsatt energiinntak.

Forfatterne konkluderer at blant voksne med overvekt eller fedme og type 2-diabetes hadde semaglutid 2.4 mg gitt som ukentlige subkutane injeksjoner, en klart større vektreduserende effekt enn placebo. 

Andre studier har vist liknende effekter5-7. Det gjenstår å dokumentere om disse effektene fører til bedring i langsiktige helsemål.

Kilder

Referanser

  1. Bramante CT, Lee CJ, Gudzune KA. Treatment of Obesity in Patients With Diabetes. Diabetes Spectr. 2017 Nov;30(4):237-243. doi: 10.2337/ds17-0030.
  2. Su W, Huang J, Chen F, et al. Modeling the clinical and economic implications of obesity using microsimulation. J Med Econ. 2015;18(11):886-897. doi:10.3111/13696998.2015.1058805 DOI
  3. Davies MJ, D'Alessio DA, Fradkin J, et al. Management of Hyperglycemia in Type 2 Diabetes, 2018. A Consensus Report by the American Diabetes Association (ADA) and the European Association for the Study of Diabetes (EASD). Diabetes Care. 2018;41(12):2669-2701. doi:10.2337/dci18-0033 DOI
  4. Davies M, Færch L, Jeppesen OK, et al. Semaglutide 2.4 mg once a week in adults with overweight or obesity, and type 2 diabetes (STEP 2): a randomised, double-blind, double-dummy, placebo-controlled, phase 3 trial. Lancet. 2021;397(10278):971-984. doi:10.1016/S0140-6736(21)00213-0 DOI
  5. Wilding JPH, Batterham RL, Calanna S, et al. Once-Weekly Semaglutide in Adults with Overweight or Obesity. N Engl J Med. 2021;384(11):989. doi:10.1056/NEJMoa2032183 DOI
  6. Wadden TA, Bailey TS, Billings LK, et al. Effect of Subcutaneous Semaglutide vs Placebo as an Adjunct to Intensive Behavioral Therapy on Body Weight in Adults With Overweight or Obesity: The STEP 3 Randomized Clinical Trial. JAMA. 2021;325(14):1403-1413. doi:10.1001/jama.2021.1831 DOI
  7. Rubino D, Abrahamsson N, Davies M, et al. Effect of Continued Weekly Subcutaneous Semaglutide vs Placebo on Weight Loss Maintenance in Adults With Overweight or Obesity: The STEP 4 Randomized Clinical Trial. JAMA. 2021;325(14):1414-1425. doi:10.1001/jama.2021.3224 DOI