Nyhetsartikkel

Serologi (antistoff-tester) og COVID-19

I en studie av 173 pasienter med COVID-19 innlagt ved et kinesisk sykehus, har forskere undersøkt antistoffnivået i blod hos disse gjennom 39 dager.

Temaside om Korona

Antistoffer, eller immunglobuliner, er proteinmolekyler produsert av plasmaceller som ledd i kroppens forsvar mot fremmedstoffer. Antistoffene spiller en viktig rolle i immunforsvaret ved infeksjoner. Ved en blodprøve (serologisk test) kan disse antistoffene måles. Serologiske tester benyttes både for å påvise infeksjonssykdom og for å se om en person har hatt den aktuelle infeksjonen tidligere og eventuelt er immun. Antistoffproduksjonen starter vanligvis først etter en tids sykdom, og serologiske tester er derfor ikke egnet til å diagnostisere sykdom tidlig i sykdomsforløpet. Ved testing av SARS-CoV-2 benyttes påvisning av virus-RNA ved PCR (polymerase chain reaction) av nese- og svelgprøve. Serologiske tester ved COVID-19 er i skrivende stund ikke etablert i Norge, men dette er under planlegging.

I en studie publisert i Clincial Infectious Disease har kinesiske forskere fulgt 173 pasienter ved Shenzhen Third People's Hospital i Guangdong provinsen sør i Kina i perioden 11. januar til 9. februar1. Personer innlagt med luftveisinfeksjon og klinisk og mikrobiologisk bekreftet COVID-19, ble fulgt med gjentatte serologiske tester. Median alder i gruppen som deltok var 48 år, 51 prosent var kvinner, 19 prosent ble kritisk syke og 1 prosent døde. Ved slutten av studieperioden hadde 36 prosent kommet seg av sykdommen og var utskrevet fra sykehus.

93 prosent av pasientene utviklet i løpet av perioden antistoffer mot SARS-CoV-2. 83 prosent utviklet spesifikt IgM og 65 prosent spesifikt IgG. Median tid til utvikling av antistoffer (serokonversjon) var 11 til 14 dager. De fant at viruspåvisning ved PCR av nese- og svelgprøve hadde høyere sensitivitet (67 prosent) enn serologisk test de første sju dagene i sykdomsforløpet, mens serologi fra dag åtte viste best sensitivitet. 12 dager ut i infeksjonsforløpet var sensitivitet på serologisk test 90 prosent, mens RNA test mellom dag 8 til 14 var 54 prosent. De konkluderer med at serologiske tester kan være et godt supplement til virus-RNA påvisning, og at kombinasjonen av de ulike testene kan bidra til å identifisere flere smittede. Når det gjaldt immunitet for SARS-CoV-2, var oppfølgingstiden ikke lang nok til at de kunne konkludere.

Til sammenlikning har finske forskere publisert en pasientkasuistikk som beskriver forløpet hos en kvinnelig kinesisk turist i 30-årene2. Kvinnen fikk symptomer 26 januar, og testet positiv på SARS-CoV-2 virus-RNA test 28 januar. Kvinnen hadde et mildt sykdomsforløp uten lungebetennelse. Serologiske tester ble gjennomført på dag 4, 9, 10 og 20 etter symptomdebut. Disse var negative på dag fire, men gradvis økende mellom dag 9 og 20. Nese- og svelgprøve for virus-RNA var negativ på dag ni.

Det trengs fortsatt mer kunnskap om serologiske tester ved COVID-19, men disse vil kunne bli viktige supplement til viruspåvisning når diagnosen skal stilles et stykke ut i sykdomsforløpet. Serologiske tester er også avgjørende når man i ettertid skal påvise gjennomgått infeksjon og eventuell immunitet. 

Kilder

Referanser

  1. Zhao J, Yuan Q, Wang H et al. Antibody responses to SARS-CoV-2 in patients of novel coronavirus disease 2019. Clin Infect Dis 2020. pii: ciaa344. Epub ahead of print. pmid:32221519 PubMed
  2. Haveri A, Smura T, Kuivanen S et al. Serological and molecular findings during SARS-CoV-2 infection: the first case study in Finland, January to February 2020. Euro Surveill 2020; 25: 2000266. pmid:32209163 PubMed