Nyhetsartikkel

SGLT2-hemmere ved hjertesvikt

De senere årene er man blitt klar over at SGLT2-hemmere, opprinnelig et antidiabetikum, også har gunstige effekter ved hjertesvikt både hos pasienter med og uten diabetes.

Temaside om Korona

Hos pasienter med type 2-diabetes reduserer hemmere av natrium-glukose kotransportør 2 (SGLT2) risikoen for hjertesvikt, muligens via en glukoseuavhengig mekanisme. SGLT2-hemmere reduserer nyrenes reabsorpsjon av glukose og fører til renal glukoseutskillelse. Glukosuri assosieres med kaloritap og vektreduksjon. Dette kan også gi mild diurese og forbigående natriurese.

To metaanalyser viser en gunstig effekt av SGLT2-hemmerne dapaglifozin og empagliflozin hos pasienter med hjertesvikt og redusert ejeksjonsfraksjon med eller uten diabetes. Det er én metaanalyse for hver av de to legemidlene, og analysene viser høy konsistens mellom de to studiene1.

Totalt inngikk 8474 pasienter i de to studiene. Hazard ratio (HR) for det primære endepunktet (kardiovaskulær død eller hospitalisering for hjertesvikt) var nesten identisk: HR = 0.75 for empagliflozin og HR 0.74 for dapaglifozin i sammenligning med placebo. De estimerte behandlingseffektene var 13 prosent reduksjon i død av alle årsaker, 14 prosent reduksjon av kardiovaskulær død, 26 prosent relativ reduksjon i kombinert risiko for kardiovaskulær død og hospitalisering for hjertesvikt, 25 prosent redusert risiko for gjentatte innleggelser for hjertesvikt og redusert risiko for nyrekomplikasjoner.

Forfatterne konkluderer at effektene av dapagliflozin og empagliflozin på sykehusinnleggelser for hjertesvikt var konsistent i de to uavhengige studiene. Resultatene tyder også på at disse legemidlene bedrer nyrefunksjonen og reduserer død av alle årsaker og kardiovaskulær død blant pasienter med hjertesvikt og redusert ejeksjonsfraksjon.

Kilder

Referanser

  1. Zannad F, Ferreira JP, Pocock SJ, et al. SGLT2 inhibitors in patients with heart failure with reduced ejection fraction: a meta-analysis of the EMPEROR-Reduced and DAPA-HF trials. The Lancet, published August 30, 2020. doi:10.1016/S0140-6736(20)31824-9 DOI