SGLT2-hemmere vs DPP-4-hemmere

Randomiserte, kontrollerte studier har vist at sodium glucose cotransporter 2 (SGLT2) hemmere reduserer insidensen av alvorlige kardiovaskulære hendelser blant pasienter med type 2-diabetes som tidligere har hatt kardiovaskulær sykdom^1-4. Dette har vært placebokontrollerte studier, men hvor god SGLT2-hemmere er sammenlignet med andre andrelinje og tredjelinje antidiabetika er ukjent.

I den aktuelle studien publisert i BMJ⁵ var formålet å sammenligne risikoen for kardiovaskulære hendelser mellom SGLT2-hemmere og dipeptidyl peptidase-4 (DPP-4) hemmere blant pasienter med type 2-diabetes i klinisk praksis. Det var en observasjonsstudie (ingen randomisering), og deltakerne ble i gjennomsnitt fulgt i 0.9 år. Studien ble gjennomført i Canada og Storbritannia.

209.867 nye brukere av SGLT2-hemmere ble matchet med 209.867 brukere av DPP-4-hemmere. Det primære utfallsmålet var alvorlige kardiovaskulære hendelser (major adverse cardiovascular events, MACE: hjerteinfarkt, iskemisk hjerneslag og kardiovaskulær død). Sekundære utfallsmål var hjertesvikt og død av alle årsaker.

Sammenlignet med DPP-4-hemmere ga SGLT2-hemmere nedsatt risiko for

• MACE (11.4 vs 16.5 insidensratio per 1000 personår, hazard ratio (HR) 0.76, 95% KI 0.69-0.84)
• hjerteinfarkt (5.1 vs 6.4; 0.82, 0.70-0.96)
• kardiovaskulær død (3.9 vs 7.7; 0.60, 0.54-0.67)
• hjertesvikt (3.1 vs 7.7; 0.43, 0.37-0.51)
• død av alle årsaker (8.7 vs 17.3; 0.60, 0.54-0.67)

SGLT2-hemmere var moderat bedre til å forhindre iskemisk slag (2.6 vs 3.5; 0.85, 0.72-1.01).

Det ble ikke funnet forskjeller i effekt mellom de ulike SGLT2-hemmerne kanagliflozin, dapagliflozin og empagliflozin.

Forskerne konkluderer at i denne store observasjonsstudien gjennomført i klinisk praksis, var den kortsiktige bruken av SGLT-2-hemmere forbundet med nedsatt risiko for kardiovaskulære hendelser sammenlignet med bruk av DPP-4-hemmere.