Nyhetsartikkel

Sikkerhet og varighet av effekt av spiral

Hva er risikoen for uterusperforasjon med en spiral? Og hvor lenge kan man ha en hormonspiral uten at den mister sin effekt?

To studier har sett på effekt av og sikkerhet med spiral. Den ene studien publisert i The Lancet og den andre publisert i American Journal of Obstetrics & Gynecology. Begge studiene er fra USA.

Intrauterine spiraler (IUD) er svært effektive prevensjonsmidler som reduserer antallet utilsiktede graviditeter, svangerskap med korte intervall og aborter1. På verdensbasis bruker 14 prosent av kvinnene spiral, med forebygging av utilsiktet graviditet som overstiger 99 prosent i det første bruksåret2-3.

Bivirkninger forbundet med innsetting av spiral forekommer sjelden og inkluderer livmorperforering, en hendelse som er beregnet å skje i 1,1–3,6 per 1000 innsettinger4-5. Uterusperforasjon kan oppdages ved innsettingen av spiralen eller senere basert på magesmerter og mensliknende kramper, eller hos et asymptomatisk individ lenge etter innsettingen når IUD-trådene ikke er synlige ved spekulumundersøkelse. I noen tilfeller stilles diagnosen mer enn 1 år etter innsetting, og situasjonen oppdages når man skal fjerne spiralen4,6.

Lancet-studien7 var en multisenter kohortstudie der formålet var å sammenligne insidens og risiko for IUD-relaterte perforasjoner ved postpartum og ikke-postpartum innsettinger av spiral. Materialet bestod av 326 658 individer der spiralen var innsatt uten tilknytning til fødsel, og 94 817 individer med spiralinnsetting i løpet av de første 6 ukene postpartum. Blant de med ikke-postpartum innsettelse var det totalt 1008 perforasjoner over en 5-års observasjonsperiode, mens tilsvarende tall for postpartum innsettelser var 673 perforasjoner. Det gir en kumulativ 5-års insidens på 0.29 prosent versus 1.37 prosent.

Justert hazard ratio (HR) for postpartum vs ikke-postpartum innsettinger var HR 2.73 (95% KI 1.33-5.63) når spiralen var satt inn 0 til 3 dager etter fødselen, mens HR var 6.71 (95% KI 4.80-9.38) i de tilfellene der spiralen var innsatt fra 4 dager til ≤6 uker postpartum.

Forfatterne konkluderer at selv om risikoen for livmorperforering med innsetting av spiral 4 dager til 6 uker eller mindre postpartum er nesten syv ganger høyere enn for innsetting non-post partum, er perforering en utrolig sjelden hendelse for alle kliniske tidspunkter. Til tross for en lett økt risiko for perforering hos de som ammer ved innsetting av spiral, oppveier fordelene med amming og effektiv prevensjon generelt risikoen og bør ha liten klinisk betydning. Derfor bør tidspunktet for innsetting av spiral være basert på individuelle ønsker om spiralprevensjon for å sikre at en spiralinnsetting kan skje. Nøye oppfølging av personer med høyere risiko for livmorperforasjon er berettiget.

I den andre studien fra American Journal of Obstetrics & Gynecology8 var formålet å vurdere effekt og sikkerhet av hormonspiralen med levonorgestrel 52 mg i løpet av 8 års kontinuerlig bruk. Blant de 1714 pasientene som ble vurdert, oppstod totalt 11 graviditeter (ca. 1 prosent) over 8 år, hvorav 64 prosent var ektopiske. I år 7 skjedde to graviditeter mens ingen graviditeter skjedde i år 8. Samlet sett var utstøtningsraten 4,1 prosent med 0,5 prosent i år 7 og 0,4 prosent i år 8. Amenorératen i både år 7 og 8 var 39 prosent.

Denne studien viser at levonorgestrel spiralen kan være trygg og effektiv i opptil 8 år med kontinuerlig bruk, noe som er lengre enn tidligere anbefalt og som innebærer færre prosedyrer som trengs for å fortsette langtidsvirkende reversibel prevensjon.

Kilder

Referanser

  1. Secura GM, Madden T, McNicholas C, et al. Provision of no-cost, long-acting contraception and teenage pregnancy published correction appears in N Engl J Med. 2014 Jan 15;372(3):297. N Engl J Med. 2014;371(14):1316-1323. doi:10.1056/NEJMoa1400506 DOI
  2. Buhling KJ, Zite NB, Lotke P, Black K; INTRA Writing Group. Worldwide use of intrauterine contraception: a review. Contraception. 2014;89(3):162-173. doi:10.1016/j.contraception.2013.11.011 DOI
  3. Trussell J. Contraceptive failure in the United States. Contraception. 2011;83(5):397-404. doi:10.1016/j.contraception.2011.01.021 DOI
  4. Barnett C, Moehner S, Do Minh T, Heinemann K. Perforation risk and intra-uterine devices: results of the EURAS-IUD 5-year extension study. Eur J Contracept Reprod Health Care. 2017;22(6):424-428. doi:10.1080/13625187.2017.1412427 DOI
  5. Heinemann K, Reed S, Moehner S, Minh TD. Comparative contraceptive effectiveness of levonorgestrel-releasing and copper intrauterine devices: the European Active Surveillance Study for Intrauterine Devices. Contraception. 2015;91(4):280-283. doi:10.1016/j.contraception.2015.01.011 DOI
  6. Harrison-Woolrych M, Zhou L, Coulter D. Insertion of intrauterine devices: a comparison of experience with Mirena and Multiload Cu 375 during post-marketing monitoring in New Zealand. N Z Med J. 2003;116(1179):U538. Published 2003 Aug 8. PMID: 14513085 PubMed
  7. Reed SD, Zhou X, Ichikawa L, et al. Intrauterine device-related uterine perforation incidence and risk (APEX-IUD): a large multisite cohort study. Lancet. 2022;399(10341):2103-2112. doi:10.1016/S0140-6736(22)00015-0 DOI
  8. Creinin MD, Schreiber CA, Turok DK, Cwiak C, Chen BA, Olariu AI. Levonorgestrel 52 mg intrauterine system efficacy and safety through 8 years of use published online ahead of print, 2022 May 12. Am J Obstet Gynecol. 2022;S0002-9378(22)00366-0. doi:10.1016/j.ajog.2022.05.022 DOI