Nyhetsartikkel

Skulderimpingement - bør det opereres?

Artroskopisk subakromial dekompresjon er et av de hyppigst utførte inngrepene i skulderen. Det er tvil om nytten av inngrepet, men fører det til at pasientene kommer raskere tilbake i arbeid?

Subakromial smerte, skulder impingement syndrom og rotator cuff skade er de vanligste skulderlidelsene. Tilstandene er karakterisert av smerte lokalisert subakromialt ved abduksjon av armen og har tradisjonelt blitt forklart med innklemming (impingement) av rotator cuff senene mellom humerushodet og overliggende akromion. På denne bakgrunn ble den kirurgiske prosedyren kalt subakromial dekompresjon utviklet. Prosedyren innebærer at undersiden av akromion finpusses (smoothening) slik at trykket mot rotator cuff senene som passerer gjennom det subakromiale rommet, minskes. Da man tok i bruk artroskopi, ble artroskopisk subakromial dekompresjon (ASD) en sikker, rask og egnet prosedyre. ASD er en av de hyppigst utførte ortopediske kirurgiske prosedyrene som utføres i verden1.

Flere nylig publiserte systematiske oversikter konkluderer at ASD ikke gir noen klinisk relevante gunstige effekter på skuldersymptomene og funksjon sammenlignet med ikke-operativ behandling eller placebokirurgi2-5. På tross av det er det mange som fortsatt hevder at prosedyren gjør at flere kommer tidligere tilbake i arbeid etter inngrepet. Innvendingen er at all nåværende dokumentasjon kommer fra ikke-blindete studier, noe som innebærer en mulighet for bias.

Formålet med den aktuelle finske studien publisert i BMC Musculoskeletal Disorders6, var å vurdere hvor raskt pasientene kom tilbake i arbeid og prediktorer for et gunstig utfall.

184 pasienter inngikk i denne randomiserte, kontrollerte studien. 57 pasienter fikk utført ASD, 59 gjennomgitt diagnostisk artroskopi - en placebokirurgisk intervensjon, og 68 ble behandlet med øvelsesterapi. Pasientene og de som vurderte utfallet av inngrepene, var blindet med hensyn til om det ble utført ASD eller placebokirurgi. Status for pasientene ble gjort opp etter 24 måneder og 60 måneder.

Det var ingen forskjell mellom studiegruppene når det gjaldt retur til arbeid. Etter 24 måneder hadde 50 av 57 pasienter (88 prosent) i ASD-gruppen kommet tilbake i arbeid. De tilsvarende tallene for placebo-kirurgi var 52 av 59 (88 prosent) og i gruppen som fikk øvelsesbehandling var 61 av 68 (90 prosent) tilbake i arbeid. Forskerne fant ingen prediktorer som viste hvem som fikk et godt resultat. Etter 60 måneder var 73 prosent i arbeid (124/184), og det var fortsatt ingen forskjell mellom behandlingsgruppene.

Forfatterne konkluderer at artroskopisk subakromial dekompresjon ikke var bedre enn diagnostisk artroskopi eller øvelsesbehandling når det gjaldt å komme tilbake i arbeid blant pasienter med skulderimpingement syndrom.

Kilder

Referanser

  1. Vitale MA, Arons RR, Hurwitz S, et al. The rising incidence of acromioplasty. J Bone Joint Surg Am. 2010;92(9):1842–50. DOI: 10.2106/JBJS.I.01003 DOI
  2. Karjalainen TV, Jain NB, Page CM, et al. Subacromial decompression surgery for rotator cuff disease. Cochrane Database Syst Rev. 2019;1:CD005619. Cochrane (DOI)
  3. Vandvik PO, Lahdeoja T, Ardern C, et al. Subacromial decompression surgery for adults with shoulder pain: a clinical practice guideline. BMJ. 2019;364:l294. DOI: 10.1136/bmj.l294 DOI
  4. Beard DJ, Rees JL, Cook JA, et al. Arthroscopic subacromial decompression for subacromial shoulder pain (CSAW): a multicentre, pragmatic, parallel group, placebo-controlled, three-group, randomised surgical trial. Lancet. 2018;391(10118):329–38. DOI: 10.2106/JBJS.I.01003 DOI
  5. Paavola M, Malmivaara A, Taimela S, et al. Subacromial decompression versus diagnostic arthroscopy for shoulder impingement: randomised, placebo surgery controlled clinical trial. BMJ. 2018;362:k2860. DOI: 10.1136/bmj.k2860 DOI
  6. Bäck, M., Paavola, M., Aronen, P. et al. Return to work after subacromial decompression, diagnostic arthroscopy, or exercise therapy for shoulder impingement: a randomised, placebo-surgery controlled FIMPACT clinical trial with five-year follow-up. BMC Musculoskelet Disord 2021; 22: 889. DOI: 10.1186/s12891-021-04768-7 DOI