Bakgrunn
Selv om farmakologisk behandling av hypertensjon gir viktige helsegevinster, så blir risikoen bare delvis redusert sammenlignet med det å ikke ha eller å forsinke utviklingen av hypertensjon. Det viser en ny studie fra USA1.
Materiale og metode
Totalt 26 875 svarte og hvite personer over 45 år ble vurdert og fulgt i forhold til nyoppstått hjerneslag. Forskerne så på sammenhengen mellom nyoppstått hjerneslag og
- systolisk blodtrykk (SBT) kategorisert som normalt (< 120 mm Hg), prehypertensjon (120-139 mm Hg), stadium 1 hypertensjon (140-159 mm Hg) og stadium 2 hypertensjon (160 mm Hg +)
- antall blodtrykksmedisiner, klassifisert som ingen, 1, 2, 3 eller flere
Resultater
I løpet av 6,3 års oppfølging oppstod 823 hjerneslag. Nesten halvparten (46%) av populasjonen ble behandlet vellykket for sin hypertensjon (SBT < 140 mm Hg). Innenfor de ulike blodtrykksstrata økte risikoen for hjerneslag for hvert ekstra antihypertensivum med hazard ratio (HR):
- Normotensive: HR 1.33, konfidensintervall (KI) 1.16-1.52
- Prehypertensjon: HR 1.15, KI 1.05-1.26
- Stadium 1 hypertensjon: HR 1.22, KI 1.06-1.39
En vellykket behandlet (SBT < 120 mm Hg) pasient med hypertensjon på 3+ antihypertensiva hadde en marginelt høyere risiko for hjerneslag enn en person med ubehandlet stadium 1 hypertensjon (HR 2.48 versus HR 2.19 relativ til de med SBT < 120 uten antihypertensiv behandling).
Konklusjon
Å oppnå en normotensiv status utelukkende gjennom farmakologisk behandling har en betydelig forebyggende effekt med tanke på hjerneslag. I denne studien oppnådde nesten halvparten av de med høyt blodtrykk i den generelle populasjonskohorten ønsket blodtrykksnivå i følge retningslinjene (SBT < 140 mm Hg), men likevel fikk de ikke redusert sitt risikonivå ned på det nivået som normotensive hadde. Så selv med vellykket behandling er det en vesentlig potensiell gevinst ved å forhindre eller forsinke utvikling av hypertensjon.
Kilder
Referanser
- Howard G, Banach M, Cushman M, et al. Is blood pressure control for stroke prevention the correct goal?. Stroke 2015; 46: 1595-1600. doi:10.1161/STROKEAHA.115.009128 DOI