Det danske Ugeskriftet for leger har nylig publisert en artikkel om anvendelsesmuligheter av smartklokker i klinikken1. Forfatterne forteller at smartklokker anvendes i stigende grad av pasienter og behandlere, men at det mangler validering og forskning om effekter, uhensiktsmessige virkninger og hvordan man best kan anvende smartklokker.
"Wearables", teknologiske gjenstander som man kan bære på seg, finnes i mer enn 20 forskjellige enheter som kan måle blant annet bevegelse, søvn og puls. Foruten smartklokker finnes de også som smartbriller og smartbekledning.
Danske studier viser at ca. 40 prosent av dansker monitorerer helse og fysisk aktivitet med smartklokke2. Mange dansker samler inn helsedata via smartklokker og ca. 70 prosent har tillit til at helsetjenesten får tilgang til disse dataene fordi de mener det kan gi dem bedre behandling3.
Smartklokker kan inneholde ulike sensorer. Disse kan bidra til å registrere og analysere ulike parametre som bevegelsesmønster, aktivitet, puls, stressnivå, blodtrykk, oksygenmetning og kroppstemperatur. Smartklokker anvendes dessuten til å motivere brukeren til bevegelse og aktivitet. Det antas at smartklokker kan bidra til å forbedre forløpet til pasienter med kroniske sykdommer.
Fysisk inaktivitet har blitt et folkehelseproblem. Studier viser at digitale løsninger kan fremme fysisk aktivitet og vekttap og derved muligens påvirke sykelighet og dødelighet, blant annet av pasienter med diabetes og hjerte- og karsykdom4. Det er også vist at effekten av slike intervensjoner forsterkes dersom de inngår i mer omfattende program med sosial støtte og felles målsetting5. Den automatiserte monitoreringen gir mer nøyaktige data om den fysiske aktiviteten enn selvrapporterte data. De fleste mener de oppfyller retningslinjene for fysisk aktivitet når de selvrapporterer, men tall fra digitale aktivitetsmålere viser at det er sant for bare 10 prosent6.
Atrieflimmer er en tilstand der nytten av smartklokker har vært undersøkt7-9. Ved hjelp av fotopletysmografibasert pulsmåling og enavlednings-ekg kan man diagnostisere perioder med atrieflimmer. Studier viser lovende prediktive verdier, men det er behov for ytterligere validering. De danske forfatterne antyder at dette kan bli en metode for screening på atrieflimmer.
Å ta i bruk den nye teknologien i klinikken er imidlertid ikke problemfritt. Vi vet for eksempel ikke hvilken variasjon som finnes i de vitale parametrene som måles blant normale friske personer i deres hverdagsliv. På markedet finnes ulike smartklokker med forskjellige funksjoner, og stadig nye funksjoner kommer. Mange små studier med heterogene populasjoner gjør det vanskelig å trekke klare konklusjoner om effektene av smartklokkene. Forfatterne peker også på at slike digitale hjelpemidler kan medføre økt tidsforbruk hos fastlegen, at pasienter i økende grad kommer med sine smartklokkeinnhentede data og vil ha legens hjelp til å tolke dataene.
Forfatterne skriver at digital monitorering kan bli et viktig aspekt i fremtidens helsetjeneste, hvor mye av oppfølgingen av pasienten flyttes fra andrelinjen til primærhelsetjenesten og pasientens hjem. Smartklokker kan brukes til innsamling av data som inngår som et supplement i behandlingen av en rekke pasientgrupper. I Danmark har kardiologer i økende grad tatt i bruk smartklokker i utredningen av rytmeforstyrrelser.
Teknologisk skjer det mye på dette området. Flere biologiske parametre er under utvikling, og det finnes allerede produkter som kontinuerlig måler blodsukker og blodtrykk. Etter hvert som flere parametere blir tilgjengelige, er det å forvente at kunstig intelligens ytterligere kan bidra til å finne relevante sammenhenger i dataene og kanskje til og med behandlingsmuligheter basert på data som pasientene selv har samlet inn. Hvordan dette vil påvirke hverdagen til klinikere, gjenstår å se.
Kilder
Referanser
- Imeraj A, Pihl A, Ravn Jakobsen P, et al. Smartures anvendelsesmuligheder i klinikken. Ugeskr Læger 2022;184:V03210225 ugeskriftet.dk
- Lange L. Undersøgelse: Fire ud af ti danskere indsamler sundhedsdata om sig selv. 22. feb 2021. politikensundhed.dk
- Danske Regioner. Afrapportering. Borgerskab data i sundhedsvæsenet. Holdningsundersøgelse blandt borgere, patienter og sundhedsprofessionelle. Danske Regioner, 2020. Publisert 20. feb 2021. www.regioner.dk
- Afshin A, Babalola D, Mclean M et al. Information technology and lifestyle: a systematic evaluation of Internet and mobile interventions for improving diet, physical activity, obesity, tobacco, and alcohol use. J Am Heart Assoc. 2016;5(9):e003058.
- Ringeval M, Wagner G, Denford J et al. Fitbit-based interventions for healthy lifestyle outcomes: systematic review and meta-analysis. J Med Internet Res. 2020;22(10):e23954. PubMed
- Tucker JM, Welk GJ, Beyler NK. Physical activity in U.S.: adults compliance with the Physical Activity Guidelines for Americans. Am J Prev Med. 2011;40(4):454-461. PubMed
- Perez MV, Mahaffey KW, Hedlin H et al. Large-scale assessment of a smartwatch to identify atrial fibrillation. N Engl J Med. 2019;381(20):1909-1917. PubMed
- Lopez Perales CR, Van Spall HGC, Maeda S et al. Mobile health applications for the detection of atrial fibrillation: a systematic review. Europace. 2021;23(1):11-28. PubMed
- Prasitlumkum N, Cheungpasitporn W, Chokesuwattanaskul A et al. Diagnostic accuracy of smart gadgets/wearable devices in detecting atrial fibrillation: a systematic review and meta-analysis. Arch Cardiovasc Dis. 2021;114(1):4-16. PubMed