Smartklokker - klinisk anvendelse

Det danske Ugeskriftet for leger har nylig publisert en artikkel om anvendelsesmuligheter av smartklokker i klinikken¹. Forfatterne forteller at smartklokker anvendes i stigende grad av pasienter og behandlere, men at det mangler validering og forskning om effekter, uhensiktsmessige virkninger og hvordan man best kan anvende smartklokker.

"Wearables", teknologiske gjenstander som man kan bære på seg, finnes i mer enn 20 forskjellige enheter som kan måle blant annet bevegelse, søvn og puls. Foruten smartklokker finnes de også som smartbriller og smartbekledning.

Danske studier viser at ca. 40 prosent av dansker monitorerer helse og fysisk aktivitet med smartklokke². Mange dansker samler inn helsedata via smartklokker og ca. 70 prosent har tillit til at helsetjenesten får tilgang til disse dataene fordi de mener det kan gi dem bedre behandling³.

Smartklokker kan inneholde ulike sensorer. Disse kan bidra til å registrere og analysere ulike parametre som bevegelsesmønster, aktivitet, puls, stressnivå, blodtrykk, oksygenmetning og kroppstemperatur. Smartklokker anvendes dessuten til å motivere brukeren til bevegelse og aktivitet. Det antas at smartklokker kan bidra til å forbedre forløpet til pasienter med kroniske sykdommer.

Fysisk inaktivitet har blitt et folkehelseproblem. Studier viser at digitale løsninger kan fremme fysisk aktivitet og vekttap og derved muligens påvirke sykelighet og dødelighet, blant annet av pasienter med diabetes og hjerte- og karsykdom⁴. Det er også vist at effekten av slike intervensjoner forsterkes dersom de inngår i mer omfattende program med sosial støtte og felles målsetting⁵. Den automatiserte monitoreringen gir mer nøyaktige data om den fysiske aktiviteten enn selvrapporterte data. De fleste mener de oppfyller retningslinjene for fysisk aktivitet når de selvrapporterer, men tall fra digitale aktivitetsmålere viser at det er sant for bare 10 prosent⁶.

Atrieflimmer er en tilstand der nytten av smartklokker har vært undersøkt^7-9. Ved hjelp av fotopletysmografibasert pulsmåling og enavlednings-ekg kan man diagnostisere perioder med atrieflimmer. Studier viser lovende prediktive verdier, men det er behov for ytterligere validering. De danske forfatterne antyder at dette kan bli en metode for screening på atrieflimmer.

Å ta i bruk den nye teknologien i klinikken er imidlertid ikke problemfritt. Vi vet for eksempel ikke hvilken variasjon som finnes i de vitale parametrene som måles blant normale friske personer i deres hverdagsliv. På markedet finnes ulike smartklokker med forskjellige funksjoner, og stadig nye funksjoner kommer. Mange små studier med heterogene populasjoner gjør det vanskelig å trekke klare konklusjoner om effektene av smartklokkene. Forfatterne peker også på at slike digitale hjelpemidler kan medføre økt tidsforbruk hos fastlegen, at pasienter i økende grad kommer med sine smartklokkeinnhentede data og vil ha legens hjelp til å tolke dataene.

Forfatterne skriver at digital monitorering kan bli et viktig aspekt i fremtidens helsetjeneste, hvor mye av oppfølgingen av pasienten flyttes fra andrelinjen til primærhelsetjenesten og pasientens hjem. Smartklokker kan brukes til innsamling av data som inngår som et supplement i behandlingen av en rekke pasientgrupper. I Danmark har kardiologer i økende grad tatt i bruk smartklokker i utredningen av rytmeforstyrrelser.

Teknologisk skjer det mye på dette området. Flere biologiske parametre er under utvikling, og det finnes allerede produkter som kontinuerlig måler blodsukker og blodtrykk. Etter hvert som flere parametere blir tilgjengelige, er det å forvente at kunstig intelligens ytterligere kan bidra til å finne relevante sammenhenger i dataene og kanskje til og med behandlingsmuligheter basert på data som pasientene selv har samlet inn. Hvordan dette vil påvirke hverdagen til klinikere, gjenstår å se.