Informasjon

Stille iskemiske hjerneslag ved atrieflimmer

Atrieflimmer er en betydelig risikofaktor for hjerneslag. Mange med atrieflimmer får subkliniske hjerneslag, noe som medfører at disse pasientene skårer lavt i risikovurderingen (CHADS2) og får ikke nødvendig antikoagulasjonsbehandling.

Hopp til innhold

Bakgrunn

Symptomfrie, stille, tilfeller av iskemisk hjerneslag (silent stroke = SS) forekommer hos pasienter med atrieflimmer. Sykehistorie på tidligere hjerneslag gir 2 poeng i CHADS2 skåresystemet. En ukjent andel av pasienter med atrieflimmer og en CHADS2-skåre på 0 eller 1 blir underbehandlet i forebyggingen av hjerneslag.

Materiale og metode

I en studie undersøkte forskerne risikofaktorer for SS ved hjelp av MR og beregnet effekten av SS på kliniske utfall hos pasienter med atrieflimmer1. Totalt ble 1200 pasienter inkludert i studien, 400 med atrieflimmer og 800 med sinusrytme. I forbindelse med rutinemessig helsesjekk av disse pasientene ble det utført MR av hjernen. Kliniske utfall hos pasientene med atrieflimmer var symptomatisk hjerneslag, demens og kognitive forstyrrelser. Observasjonstiden var 66.7 (+/- 35.9) måneder, range fra 10 til 162 måneder.

Resultater

SS ble påvist hos 113 pasienter med atrieflimmer (28,3%), noe som var signifikant høyere enn 53 pasienter (6.6%) med sinusrytme (p <0.001, odds ratio [OR] 5.549). Uavhengige risikofaktorer for SS hos pasienter med atrieflimmer var alder (OR 1.049), hypertensjon (OR 2.086), dyslipidemi (OR 2.073) og klaffefeil (OR 3.157).

Insidensen av symptomatiske hjerneslag i observasjonsperioden var signifikant høyere blant pasienter med atrieflimmer og SS (5.6% vs 2.7% per år, p=0.022, hazard ratio 1.787, KI 1.089 til 2.933).

Konklusjon

Ved å bruke skåringssystemer uten å korrigere for subkliniske hjerneslag, underestimerer klinikere risikoen for hjerneslag blant lavrisiko-pasienter med atrieflimmer. Konsekvensen blir at mange pasienter med atrieflimmer ikke får optimal antikoagulasjonsbehandling.

Forskerne bak denne studien konkluderer at man må vurdere behovet for et screeningverktøy til å påvise SS i risikoberegningen av pasienter med atrieflimmer, særlig de med klaffefeil, eldre pasienter og pasienter med dyslipidemi eller hypertensjon.

Et dilemma er at MR er en ressurskrevende og kostbar screeningundersøkelse.

Kilder

Referanser

  1. Cha MJ, Park H, Lee MH, et al. Prevalence of and Risk Factors for Silent Ischemic Stroke in Patients With Atrial Fibrillation as Determined by Brain Magnetic Resonance Imaging. Am J Cardiol 2013 Nov 23.