Streng glykemisk kontroll og pankreasfunksjon ved nyoppstått diabetes type 1

Til tross for fremskritt innen teknologi, fortsetter ungdom med type 1-diabetes å slite med å nå glykemiske mål. I USA er det færre enn 30 prosent som oppnår målet om et HbA1c nivå på mindre enn 7 prosent, og følgelig er de fleste i fare for vaskulære komplikasjoner¹. Gjenværende betacellefunksjon i bukspyttkjertelen, målt som stimulert C-peptidsekresjon, er assosiert med redusert risiko for langtidskomplikasjoner². Forskere leter etter metoder for å bevare betacellefunksjonen ved nydiagnostisert type 1-diabetes.

Nær normalisering av glukosenivåer satt i gang umiddelbart etter diagnose av type 1-diabetes har blitt postulert å kunne bevare betacellefunksjonen til pankreas ved å redusere glukosetoksisitet. Tidligere studier har blitt hemmet av manglende evne til å oppnå stramme glykemiske mål. Nylige fremskritt innen automatiserte insulinleveringssystemer muliggjør forbedret glykemikontroll^3-4 og gjør det mulig å teste hypotesen.

Formålet med denne randomiserte, dobbel-blinde studien fra USA publisert i JAMA Network⁵ var å undersøke om intensiv glukosemonitorering påvirket betacellefunksjonen i pankreas. Deltakerne var 113 barn og ungdommer i alderen 7 til 17 år med nydiagnostisert diabetes type 1. De ble randomisert til bruk av et automatisert insulintilførselsysten eller standardbehandling med bruk av kontinuerlig glukosemonitorering.

Resultatene viste at det var ingen signifikant forskjell i C-peptidnivåer 52 uker etter at diagnosen var stilt, mellom intensivbehandlings- og standardbehandlingsgruppene. Gjennomsnittlig tid i målområdet 3,9 til 10,0 mmol/L, målt med kontinuerlig glukoseovervåking, var ved 52 uker 78 prosent med intensiv behandling, sammenlignet med 64 prosent med standardbehandling.

Forskerne konkluderer at hos ungdommer med nylig diagnostisert type 1-diabetes så ga intensiv diabetesbehandling utmerket glukosekontroll, men det påvirket ikke nedgangen i pankreas C-peptidsekresjon etter 52 uker.