Fysisk inaktivitet er et globalt folkehelseproblem. Over de seneste tiårene har en rekke studier vist at styrketrening enten alene eller i kombinasjon med kondisjonstrening, har gunstige helseeffekter. Både nasjonale og internasjonale retningslinjer om fysisk aktivitet anbefaler regelmessig styrketrening for voksne1-4. NHI.no omtalte dette i en artikkel i mai 2022. Verdens helseorganisasjon anbefaler også at voksne bør gjøre muskelstyrkende aktiviteter minst 2 ganger per uke5. Slik trening øker og opprettholder muskelstyrken og har en gunstig effekt på risikoen for ikke-infeksiøse sykdommer som kardiovaskulær sykdom og kreft. Styrketrening reduserer risikoen for ikke-infeksiøse sykdommer og fortidlig død6-7.
Formålet med den aktuelle systematiske oversikten og metaanalysen publisert i British Journal of Sports Medicine8 var å kvantifisere sammenhengen mellom styrketrening og risikoen for ikke-infeksiøse sykdommer og mortalitet blant voksne uavhengig av om de drev med aerobiske aktiviteter.
16 prospektive kohortstudier oppfylte inklusjonskriteriene. Styrketrening var forbundet med 10-17 prosent lavere risiko for død av alle årsaker, kardiovaskulær sykdom, totaltilfeller av kreft og diabetes. Forskerne fant ingen sammenheng mellom muskelstyrkende aktiviteter og risikoen for spesifikke kreftsykdommer i tykktarm, nyrer, blære og bukspyttkjertel. Den maksimale risikoreduksjonen for totaldødelighet, kardiovaskulær sykdom og kreft av alle typer var på 10-20 prosent og var størst blant de som brukte 30-60 minutter per uke på styrketrening. For diabetes var optimal varighet av trening 60 minutter per uke.
En kombinasjon av styrketrening og aerobiske aktiviteter ga enda bedre resultater.
Forskerne konkluderer at styrketrening reduserte risikoen for dødelighet av alle årsaker og store ikke-smittsomme sykdommer som kardiovaskulær sykdom, total kreft, diabetes og lungekreft. Det er uklart om et høyere volum av muskelstyrkende aktiviteter gir noen bedre effekt.
Kilder
Referanser
- Helsedirektoratet. Nasjonale faglige råd om fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Sist faglig oppdatert: 09. mai 2022. www.helsedirektoratet.no
- UK Department of Health and Social Care . Physical activity guidelines in the UK: review and recommendations, 2011. assets.publishing.service.gov.uk
- US Department of Health and Human Services . Physical activity guidelines for Americans. 2nd ed. US Department of Health and Human Services, 2018. health.gov
- Ross R, Chaput JP, Giangregorio LM, et al. Canadian 24-Hour Movement Guidelines for Adults aged 18-64 years and Adults aged 65 years or older: an integration of physical activity, sedentary behaviour, and sleep. Appl Physiol Nutr Metab. 2020;45(10 (Suppl. 2)):S57-S102. doi:10.1139/apnm-2020-0467 DOI
- Bull FC, Al-Ansari SS, Biddle S, et al. World Health Organization 2020 guidelines on physical activity and sedentary behaviour. Br J Sports Med. 2020;54(24):1451-1462. doi:10.1136/bjsports-2020-102955 DOI
- García-Hermoso A, Cavero-Redondo I, Ramírez-Vélez R, et al. Muscular Strength as a Predictor of All-Cause Mortality in an Apparently Healthy Population: A Systematic Review and Meta-Analysis of Data From Approximately 2 Million Men and Women. Arch Phys Med Rehabil. 2018;99(10):2100-2113.e5. doi:10.1016/j.apmr.2018.01.008 DOI
- Wu Y, Wang W, Liu T, Zhang D. Association of Grip Strength With Risk of All-Cause Mortality, Cardiovascular Diseases, and Cancer in Community-Dwelling Populations: A Meta-analysis of Prospective Cohort Studies. J Am Med Dir Assoc. 2017;18(6):551.e17-551.e35. doi:10.1016/j.jamda.2017.03.011 DOI
- Momma H, Kawakami R, Honda T, Sawada SS. Muscle-strengthening activities are associated with lower risk and mortality in major non-communicable diseases: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. Br J Sports Med. 2022 Jul;56(13):755-763. doi: 10.1136/bjsports-2021-105061. DOI