Nyhetsartikkel

Sunt alkoholforbruk?

Lett til moderat alkoholinntak gir lavere risiko for demens, hjerteinfarkt og hjerneslag. Men hvilken effekt har et slikt alkoholforbruk over lang tid på hjernen og på våre mentale evner?

Alkoholinnholdet i en standard enhet varierer fra land til land. I Storbritannia inneholder en enhet ca 8 g ren alkohol og i USA ca 14 g ren alkohol. I Norge er en alkoholenhet definert som 12 g alkohol:

  • 1 enhet alkohol = 12 g alkohol = 0,25 promille

Det tilsvarer:

  • En flaske (33 cl) pils på 4,5 vol %
  • Et lite glass vin (12,5 cl) på 12 vol %
  • Et enda mindre glass sterkvin (7,5 cl) 20 vol %
  • Et svært lite glass brennevin (4 cl) 40 vol %

Alkoholbruk er utbredt i samfunnet og øker på verdensbasis. Et moderat inntak har blitt ansett som sunt og har blitt definert som 6 til 12 (norske) enheter (72-144 g) alkohol per uke. Et lett til moderat alkoholforbruk har blitt vist å gi lavere risiko for demens1, hjerteinfarkt2 og hjerneslag3.

Nye studier har imidlertid vist at selv et inntak på mindre enn 64 g eller 5,3 enheter per uke, er forbundet med økt risiko for kreft i svelget, spiserøret og i brystene4. Kronisk alkoholmisbruk medfører økt risiko for en lang rekke sykdommer i leveren, i fordøyelseskanalen, i hjernen og det perifere nervesystemet.

Hva så med de av oss som ikke er alkoholavhengige, men som koser oss med et glass vin eller tre foran TV´en om kvelden. Er det forbundet med noen risiko?

En britisk studie har gransket dette5. De gjennomførte en observasjonsstudie med ukentlige målinger av alkoholinntak og kognitive ferdigheter over en periode på 30 år, fra 1985 til 2015 - en prospektiv kohortstudie. 550 kvinner og menn med gjennomsnittsalder på 43 år da de gikk inn i studien, oppfylte betingelsene for å være ikke-alkoholavhengige (CAGE screening). Ved slutten av studien ble det utført en multimodal MR-undersøkelse av hjernen.

Resultatene viste at høyt alkoholforbruk over 30 år var forbundet med økt risiko for hjerneskader (atrofi av hippocampus). Jo høyere forbruk, jo større skader. De som drakk mer enn 240 g eller 20 (norske) enheter per uke, hadde høyest risiko. Men også de med et moderat alkoholinntak på 9-14 enheter per uke, hadde klart høyere risiko for skader på hjernen enn de som var avholdsmennesker. Forskerne fant heller ikke noen beskyttende effekt av et lavt alkoholinntak, 1-5 enheter per uke, sammenlignet med de som var avholdne. Derimot var det ingen sammenheng mellom alkoholinntak og kognitive prestasjoner.

Kilder

Referanser

  1. Ruitenberg A, van Swieten JC, Witteman JC, et al. Alcohol consumption and risk of dementia: the Rotterdam Study. Lancet2002; 359: 281-6. PubMed
  2. Cleophas TJ. Wine, beer and spirits and the risk of myocardial infarction: a systematic review. Biomed Pharmacother1999; 53: 417-23. PubMed
  3. Berger K, Ajani UA, Kase CS, et al. Light-to-moderate alcohol consumption and the risk of stroke among U.S. male physicians. N Engl J Med1999; 341: 1557-64. PubMed
  4. Cao Y, Willett WC, Rimm EB, Stampfer MJ, Giovannucci EL. Light to moderate intake of alcohol, drinking patterns, and risk of cancer: results from two prospective US cohort studies. BMJ 2015; 351: h4328. PubMed
  5. Topiwala A, Allan CL, Valkanova V, et al. Moderate alcohol consumption as risk factor for adverse brain outcomes and cognitive decline: longitudinal cohort study. BMJ 2017; 357: j2353. doi:https://doi.org/10.1136/bmj.j2353