Symptomer på kronisk hjertesvikt

Retningslinjer oppsummerer og vurderer tilgjengelig dokumentasjon med sikte på å hjelpe helsepersonell med å foreslå de beste strategiene for å håndtere en individuell pasient med en gitt tilstand. Retningslinjer og deres anbefalinger skal lette beslutningstaking for helsepersonell i deres daglige praksis. De endelige avgjørelsene vedrørende en enkelt pasient må imidlertid tas av ansvarlig(e) helsepersonell i samråd med pasient og omsorgsperson etter behov.

Arbeidet med å utvikle retningslinjer krever kvalitetskriterier for å gjøre alle beslutninger transparente til brukeren. The European Society of Cardiology (ESC) har i 2021 revidert sine retningslinjer om kronisk hjertesvikt hvor de fokuserer på diagnostikk og behandling av hjertesvikt^1-2.

ESC foreslår i de reviderte retningslinjene om hjertesvikt å vurdere kronisk hjertesvikt ikke som en enkelt patologisk diagnose, men som et klinisk syndrom som består av kardinalsymptomer som pustevansker, ankelhevelse, tretthet, ortopné, paroksysmal nattlig dyspné og redusert toleranse for trening. I tillegg til typiske symptomer på kronisk hjertesvikt, anbefales diagnostiske tester som elektrokardiogram, måling av plasmakonsentrasjonen av B-type natriuretisk peptid (NT-proBNP), ekkokardiografi, røntgen av thorax og blodprøver for vurdering av pasienter med mistanke om kronisk hjertesvikt. 

Ejeksjonsfraksjon (EF) har en sentral rolle i kategorisering av hjertesvikt. Den klassiske pasienten med hjertesvikt har EF ≤40 prosent (HFrEF) og har ofte god effekt av både medikamenter, implanterbar hjertestarter og biventrikulær pacemaker. Denne gruppen har det beste evidensgrunnlaget for behandling.

De terapeutiske anbefalinger fra ESC er følgende¹:

• Behandling ved redusert ejeksjonsfraksjon (HFrEF) for å redusere risikoen for HF-sykehusinnleggelse og død.
  
  • Primært behandling med ACE-hemmer/ARNI, MRA, BB og SGLT2 - bør startes så raskt og trygt som mulig
    • ARNI = angiotensin receptor-neprilysin inhibitor, valsartan + sakubitril
    • BB = betablokker
    • MRA = mineralkortikoid reseptor antagonist (spironolakton eller eplerenon)
    • SGLT2 = sodium glucose cotransporter 2 inhibitors (dapagliflozin eller empagliflozin)
  • Ev. diuretika
  • Vericiguat kan vurderes hos pasienter i NYHA klasse II–IV som har hatt forverret HF til tross for primærbehandlingen
• Behandling ved lett redusert ejeksjonsfraksjon (HFmrEF, EF mellom 41 og 49 prosent) for å redusere risikoen for HF-sykehusinnleggelse og død. Følgende behandlinger kan vurderes:
  
  • Diuretika
  • ACE-hemmer
  • ARB - angiotensin reseptor blokker
  • Betablokker
  • Mineralkortikoid antagonist (spironolakton eller eplerenon)
  • Sakubitril/valsartan (ARNI)
• Behandling ved bevart ejeksjonsfraksjon (HFpEF) der EF ≥50 prosent
  
  • Screening for og behandling av årsaker og kardiovaskulære- og ikke-kardiovaskulære-komorbiditeter anbefales