Nyhetsartikkel

Tidlig dyp hjernestimulering ved Parkinsons sykdom

Dyp hjernestimulering kan være indusert hvis den medikamentelle behandlingen av Parkinsons sykdom gir dårlig effekt. Men kan tidlig dyp hjernestimulering bedre prognosen?

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Til tross for optimal medisinsk behandling vil enkelte pasienter med Parkinsons sykdom, dystoni eller med essensiell tremor (skjelvinger) være så plaget av sine symptomer at kirurgisk behandling blir aktuelt. Behandlingen i dag gjøres ved at man med stereotaktisk teknikk plasserer elektroder i hjernen som kobles til en pulsgenerator (batteri), og hvor man stimulerer med strøm slik at for eksempel skjelvinger opphører1.

I en pilotstudie av pasienter med Parkinsons sykdom har man sett på erfaringene med dyp hjernestimulering i de subtalamiske nuklei (bilateralt) i tidlig fase av sykdommen2. Studien var en prospektiv, singel-blindet, randomisert, kontrollert studie med 5 års observasjonstid. Alle pasientene fikk optimal medikamentell behandling som basis.

28 pasienter inngikk i studien. Gjennomsnittlig total levodopa-ekvivalente daglige doser endret seg fra 491 mg ved baseline til 1158 mg etter 5 år for de som utelukkende ble behandlet medikamentelt. For gruppen som fikk dyp hjernestimulering, var tilsvarende tall 409 mg ved baseline og 774 mg etter 5 år. Ved oppstart av studien var det ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldet behov for tilleggsmedikasjon, men etter 5 år behøvde 93 prosent de som kun fikk medikamenter, mot 43 prosent i gruppen som fikk dyp hjernestimulering, tilleggsmedikasjon. Det var også færre som opplevde forverring av tremor i dyp hjernestimulerings-gruppen. Samlet sett var insidensen av bivirkninger den samme mellom gruppene, men det var fem ugunstige hendelser relatert til kirurgi.

Forfatterne konkluderer at resultatene tyder på at tidlig dyp hjernestimulering reduserer behovet for og kompleksiteten av Parkinson-medikasjon, og slik behandling ser ut til å ha en gunstig langtidseffekt sammenlignet med standard medikamentell behandling. Flere og større studier behøves imidlertid.

Kilder

Referanser

  1. Nevrokirurgisk avdeling. Dyp hjernestimulering for bevegelsesforstyrrelser - operasjon. Oslo universitetssykehus. Siden besøkt 15.08.2020. oslo-universitetssykehus.no
  2. Hacker ML, Turcan M, Heusinkveld LE, et al. Deep brain stimulation in early-stage Parkinson disease. Five-year outcomes. Neurology, July 28, 2020; 95 (4). doi:10.1212/WNL.0000000000009946 DOI