Nyhetsartikkel

Tidlig eller sen spesialisering innen idrett?

Mange barn og unge deltar i organisert idrett - men hvor tidlig bør de spesialisere seg? Rådene fra barnelegene er klare.

[imported]
[imported]

En økende andel av norske barn og ungdommer deltar i en periode av livet sitt i organisert idrett. Men idrett i barnealder er ikke nødvendigvis bare lek og moro. Både innen de store lagidrettene som fotball og håndball, og i mange individuelle idretter, er det et stort press om stadig større treningsmengder og om tidlig spesialisering.

Vent med spesialisert satsning

I det anerkjente tidsskriftet Pediatrics er det publisert en vitenskapsbasert rapport om spesialisering og intens trening blant unge, amerikanske idrettsutøvere. Rapporten er utgitt av den amerikanske barnelegeforeningen. De er krystallklare i sine råd til amerikanske barneleger: oppmuntre barn til tidlig allsidig fysisk aktivitet, unngå overtrening, og ikke start med spesialisert satsning innen èn idrett før 15-16 års alder.

Økt press

De skriver at organisert trening ledet av foreldre eller trenere nå har erstattet de gamle baseball- eller fotball-kampene på løkka. Denne utviklingen har ført til økt press i retning av tidlig spesialisering, økt press for å øke treningsdosene, og en økende andel helårsutøvere. Konsekvensene er høy forekomst av belastningsskader, overtrening og utbrenthet.

I følge denne rapporten er det oftest foreldre eller trenere som velger sportsgren, og som oppfordrer til spesialisert satsning. Dersom målsetningen for utøveren er elitenivå, er dette i følge statistikkene, et dårlig valg. Kun ca. 0,3-0,5% av aktive idrettsutøvere i ungdomsskolealder blir toppidrettsutøvere. I følge tall både fra USA og Tyskland, valgte de aller fleste toppidrettsutøverne sin spesialgren etter 15-16-års alder.

Fordeler ved allsidighet

I rapporten beskrives mange fordeler ved tidlig allsidighet og sen spesialisering. Gjennom deltakelse i ulike aktiviteter utvikles ikke bare de fysiske grunnferdighetene, men også grunnleggende psykiske og sosiale ferdigheter. Barn som spesialiseres tidlig har økt risiko for fysiske, psykiske og sosiale problemer. Det er også mye litteratur som viser økt forekomst av utbrenthet, angst og depresjon. Det er først etter puberteten at ungdommene har de kognitive, fysiske, sosiale, emosjonelle og fysiske ferdighetene som er nødvendig for spesialisering. I tillegg er det også mer sannsynlig at valget av aktivitet og treningsintensitet da stammer fra egen motivasjon.

Når det gjelder treningsmengder, anbefales minimum en til to dager fri fra hovedaktiviteten per uke, og alle bør ha treningspauser, men ikke nødvendigvis aktivitetspauser, i minst 3 måneder per år. Forskjellene mellom USA og Norge er ikke større enn at momentene i denne rapporten må antas å være like gyldige hos oss.