Nyhetsartikkel

Tidlig intensiv sykdomsmodifiserende behandling av MS

Bør den tidlige behandlingen av multippel sklerose være med høy-intensiv eller moderat-intensiv sykdomsmodifiserende terapi?

Det råder usikkerhet om hvor aggressivt man bør behandle tidlig multippel sklerose (MS). Høy-effektive sykdomsmodifiserende terapier blir ofte reservert for individer med dårlige prognostiske indikatorer ved oppstart av behandling.

I en populasjonsbasert kohortstudie av 592 pasienter med MS i perioden 1998 til 2016 sammenlignet forskerne de pasientene som fikk tidlig behandling med intensiv sykdomsmodifiserende medikamenter (EIT) versus de som fulgte en opptrappings strategi der de startet med moderat-effektive sykdomsmodifiserende preparater (ESC)1. Medikamenter som ble klassifisert som høy-effektive, inkluderte alemtuzumab og natalizumab, mens stoffer som ble klassifisert som moderat-effektive var interferoner, glatirameracetat, dimethylfumarat, fingolimod og teriflunomid.

5-års endringene i uførhet (bedømt med the Expanded Disability Status Scale) var 0.3 i EIT-gruppen og 1.2 i ESC-gruppen. Mediantiden frem til vedvarende uførhet var lengre for EIT enn for ESC, 6.0 år versus 3.1 år.

Resultatene tyder på at i det virkelige liv - utenom studier - er tidlig intensiv terapi forbundet med bedre langtids utfall enn moderat-effektive opptrappingsregimer.

Svakheten med studien er at det er en observasjonsstudie, og forfatterne understreker behovet for en prospektiv, randomisert, kontrollert studie.

Kilder

Referanser

  1. Harding K, Williams O, Willis M, et al. Clinical Outcomes of Escalation vs Early Intensive Disease-Modifying Therapy in Patients With Multiple Sclerosis. JAMA Neurol. 2019;76(5):536-541 . doi:10.1001/jamaneurol.2018.4905 DOI