Nyhetsartikkel

Tilleggsbehandling ved bipolar lidelse

Farmakoterapi er nødvendig i behandlingen av bipolar affektiv lidelse. Men hvilken effekt har ulike former for psykoterapi gitt i tillegg til den medikamentelle behandlingen?

Temaside om Korona

Det er en økende erkjennelse av at farmakoterapi alene ikke kan forhindre tilbakefall av bipolar sykdom eller fullt ut minske postepisode symptomer eller funksjonell forstyrrelse1. Psykoterapi er en slik tilleggsbehandling. Dokumentasjon fra randomiserte, kontrollerte studier (RCT) indikerer at en kombinasjon av farmakoterapi med ulike manual-baserte psykoterapier som kognitiv atferdsterapi, familiefokusert terapi, interpersonlig og sosial rytme terapi og gruppebasert psykoopplæring - er mer effektiv enn farmakoterapi alene til å stabilisere symptomer og redusere tilbakefall blant ikke-innlagte pasienter med bipolar affektiv lidelse2-3. Hva som hjelper best av disse behandlingene, vet vi imidlertid lite om. Det er vist at en betydelig andel (ca. 50 prosent?) av pasienter med bipolar affektiv lidelse behandles kun med farmaka4.

At studiene var manual-baserte innebar at behandlingene ble gitt på en enhetlig og konsistent måte

Formålet med den aktuelle studien, som er publisert i JAMA Psychiatry5, var å bruke en systematisk oversikt og nettverks metaanalyse til å sammenligne ulike former for psykoterapi + farmakoterapi med tradisjonell behandling og se på hvilken effekt kombinasjonsbehandlingene hadde på residiv og evnen til å stabilisere symptomene til pasienter med bipolar forstyrrelse.

Forskerne identifiserte 39 RCTs som sammenlignet farmakoterapi med ulike tilleggsbehandlinger sammen med farmakoterapi hos pasienter med bipolar forstyrrelse. Det primære utfallsmålet var residiv av sykdommen. Sekundære utfallsmål var depressive og maniske symptomer etter 12 måneder og hvor akseptabel behandlingen var.

Samlematerialet bestod av 3863 pasienter hvorav 61 prosent var kvinner, gjennomsnittsalderen var 37 år. De manual-baserte behandlingene ga klart færre residiv enn kontrollbehandlingene (OR 0.56, 95% KI 0.43-0.74). Psykoopplæring med veiledet praksis i et familie- eller gruppeformat sammenlignet med et individuelt opplegg reduserte også residiv (OR 0.12, 95% KI 0.02-0.94). Kognitiv atferdsterapi og i noe mindre grad familieterapi og interpersonlig terapi førte til større grad av stabilisering av depressive symptomer enn tradisjonell behandling.

Resultatene fra denne studien tyder på at ikke-innlagte pasienter med bipolar forstyrrelse kan ha nytte av ferdighetsbaserte psykososiale intervensjoner kombinert med farmakoterapi. Studien gir imidlertid ikke svar på hvilke tilleggsbehandlinger som virker best. Dessuten, dette var pasienter som vedvarende fulgte behandlingsopplegget. Et problem med slike pasienter er imidlertid at de ofte trekker seg ut av behandlingen.

Kilder

Referanser

  1. Goodwin GM, Haddad PM, Ferrier IN, et al. Evidence-based guidelines for treating bipolar disorder: Revised third edition recommendations from the British Association for Psychopharmacology. J Psychopharmacol. 2016;30(6):495-553. PMID: 26979387. PubMed
  2. Salcedo S, Gold AK, Sheikh S, et al. Empirically supported psychosocial interventions for bipolar disorder: Current state of the research. J Affect Disord. 2016;201:203-214. PMID: 27243619. PubMed
  3. Miklowitz DJ, Otto MW, Frank E, et al. Psychosocial treatments for bipolar depression: a 1-year randomized trial from the Systematic Treatment Enhancement Program. Arch Gen Psychiatry. 2007;64(4):419-426. PMID: 17404119. PubMed
  4. Depressive and Bipolar Support Alliance. Preferences for the treatment of bipolar disorder survey. DBSA Survey Center. Published May 2017. Accessed May 21, 2020. www.dbsalliance.org
  5. Miklowitz DJ, Efthimiou O, Furukawa TA, et al. Adjunctive Psychotherapy for Bipolar Disorder: A Systematic Review and Component Network Meta-analysis. JAMA Psychiatry. Published online October 14, 2020. PMID: 33052390. PubMed