Nyhetsartikkel

Tromboseprofylakse etter beinbrudd

Operative inngrep ved beinbrudd er forbundet med økt risiko for venøs tromboemboli. Lavmolekylært heparin brukes vanligvis som profylakse, men kan aspirin gjøre samme nytten?

Venøs tromboemboli er en kjent, potensielt dødelig komplikasjon etter et ortopedisk traume1-2. Kliniske retningslinjer anbefaler tromboprofylakse for å redusere risikoen for død og komplikasjoner forbundet med venøs tromboemboli etter traumatiske ortopediske skader3-4. Det foretrukne legemidlet er ofte lavmolekylært heparin. Et annet alternativ er direktevirkende antikoagulantia (DOAC). Nyere studier kan tyde på at aspirin også er et effektivt alternativ og som har en gunstigere sikkerhetsprofil. Det finnes imidlertid få studier som direkte har sammenlignet lavmolekylært heparin med aspirin blant pasienter med beinbrudd som har blitt operativt behandlet.

I en pragmatisk, multisenter, randomisert, noninferiority studie publisert i New England Journal of Medicine5 ble voksne pasienter med operativt behandlede ekstremitetsbrudd randomisert til lavmolekylært heparin (enoksaparin) 30 mg to ganger daglig eller aspirin 81 mg to ganger daglig så lenge de var innlagt på sykehus. Etter utskrivningen fortsatte pasientene med tromboseprofylakse ifølge det enkelte sykehusets behandlingsprotokoll.

Totalt inngikk 12 211 pasienter i studien. Gjennomsnittsalderen var 45 år. Pasientene mottok i gjennomsnitt 8,8 doser med tromboseprofylakse mens de var innlagte, og de fortsatte å bruke tromboseprofylakse etter utskriving med en mediantid på 21 dager. Død forekom hos 47 pasienter (0,78 prosent) i aspiringruppen og hos 45 pasienter (0,73 prosent) i gruppen som fikk lavmolekylært heparin. En forskjell som viste signifikant noninferiority. Dyp venetrombose forekom hos 2,51 prosent i aspiringruppen mot 1,71 prosent i gruppen som fikk lavmolekylært heparin. Insidensen av lungeemboli (1,49 prosent i begge gruppene), blødningskomplikasjoner og andre alvorlige hendelser var den samme i begge gruppene.

Forfatterne konkluderer at hos pasienter med ekstremitetsfrakturer som hadde blitt behandlet operativt eller med bekken- eller acetabularfraktur, var tromboprofylakse med aspirin ikke dårligere enn lavmolekylært heparin for å forhindre død og var assosiert med lav forekomst av dyp venetrombose og lungeemboli og lav 90-dagers dødelighet.

Kilder

Referanser

  1. Barrera LM, Perel P, Ker K, Cirocchi R, Farinella E, Morales Uribe CH. Thromboprophylaxis for trauma patients. Cochrane Database Syst Rev 2013;3:CD008303-CD008303. Cochrane (DOI)
  2. Knudson MM, Ikossi DG, Khaw L, Morabito D, Speetzen LS. Thromboembolism after trauma: an analysis of 1602 episodes from the American College of Surgeons National Trauma Data Bank. Ann Surg 2004;240:490-498. DOI: 10.1097/01.sla.0000137138.40116.6c DOI
  3. Falck-Ytter Y, Francis CW, Johanson NA, et al. Prevention of VTE in orthopedic surgery patients: antithrombotic therapy and prevention of thrombosis, 9th ed: American College of Chest Physicians evidence-based clinical practice guidelines. Chest 2012;141:Suppl:e278S-e325S. DOI: 10.1378/chest.11-2404 DOI
  4. Vandvik PO. Retningslinjer for antitrombotisk behandling og profylakse - 2020. Norsk Selskap for Trombose og Hemostase. nhi.no
  5. Major Extremity Trauma Research Consortium (METRC), O'Toole RV, Stein DM, et al. Aspirin or Low-Molecular-Weight Heparin for Thromboprophylaxis after a Fracture. N Engl J Med. 2023;388(3):203-213. doi:10.1056/NEJMoa2205973 DOI