Nyhetsartikkel

Type 1-diabetes og overvekt

Overvekt er en økende utfordring blant barn, unge og voksne med type 1-diabetes. Selv om et sunt kosthold og en aktiv livsstil er grunnlaget for optimal vektkontroll, byr det på utfordringer ved type 1-diabetes.

Selv om type 1 diabetes (T1D) tradisjonelt anses som en sykdom hos magre mennesker, blir overvekt og fedme stadig mer vanlig hos personer med type 1 diabetes. 

Konsekvensene av overvekt eller fedme hos personer med diabetes type 1 er spesielt bekymringsfulle, da de øker risikoen for både diabetesrelaterte og fedmerelaterte komplikasjoner, inkludert hjerte- og karsykdommer, hjerneslag og ulike typer kreft.

Studier viser at prevalens av overvekt og fedme blant barn og ungdommer med T1D øker globalt med cirka 4 prosent per år1 (se nyhetsartikkel fra 2021), særlig blant jenter, og det er et tiltakende problem med økende alder. Prevalenstallene i alderen 12 til 19 år varierer mellom studier fra 13 prosent2 til 20 prosent3(NHANES). Ifølge NHANES var 22 prosent av ungdommene med T1D overvektige sammenlignet med 16 prosent av ungdommene uten T1D4. En annen studie viser at prevalensen av T1D totalt sett økte fra 33 prosent i 2004 til 37 prosent i 2018, mens fedme ved type 2-diabetes var stabil på omtrent 60 prosent5. Alle tallene er fra studier i USA.

Ikke-fysiologisk insulinerstatning som forårsaker perifer hyperinsulinemi, inntak av insulin som ikke samsvarer med behovene for basal- og måltidsinsulin, småspising av søtsaker for å unngå hypoglykemi, eller en kombinasjon av disse, antas å påvirke kroppssammensetningen og øker opphopingen av kroppsfett hos personer med type 1 diabetes5. Faktisk ser det ut til at forbedringer i glukosekontrollen blant pasienter med T1D det siste tiåret har bidratt til uønsket vektøkning6.

Ungdom med T1D har som alle andre stor nytte av regelmessig fysisk aktivitet7. Gitt de underliggende risikofaktorene som er tilstede for personer med T1D, er trening og regelmessig fysisk aktivitet sannsynligvis enda viktigere i denne populasjonen6. Men for ungdom med T1D, kommer fysisk aktivitet ofte med den ekstra utfordringen å opprettholde blodsukkerverdiene innenfor målområdet, noe som øker kaloriinntaket.

Et sunt kosthold og en aktiv livsstil er grunnlaget for optimal vektkontroll. Mens et sunt kosthold inkluderer begrenset inntak av karbohydrater, behøver personer med T1D ofte inntak av enkle karbohydrater for å opprettholde et tilfredsstillende blodsukker. Disse enkle karbohydratene har ikke ideelt næringsinnhold, og de er ekstra kalorier. Historisk sett har unngåelse av nattlig hypoglykemi krevd sengetidssnacks, og mens nyere insuliners farmakokinetikk og diabetesteknologi, som kontinuerlig glukoseovervåking (CGM) og automatisert insulintilførsel8, har redusert risikoen for nattlig hypoglykemi, oppmuntres fortsatt mange individer med T1D til å innta karbohydrater for å forhindre hypoglykemi. Frykt for hypoglykemi er en vanlig rapportert belastning hos ungdom med diabetes, så vel som deres familiemedlemmer. Det medfører uønsket hyperglykemi og kaloriinntak. 

Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet ved type 1-diabetes er de samme som for alle barn: de bør være fysisk aktive 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være moderat til hard. Voksne med type 1-diabetes bør være fysisk aktive med moderat til høy intensitet minimum 150 minutter per uke.

Det er viktig å forstå utfordringene og byrdene knyttet til vektkontroll hos ungdom med T1D. I tillegg til den lave frekvensen av daglig fysisk aktivitet i denne populasjonen, er utfordringer med effektiv glukosekontroll under trening den vanligste barrieren for vektkontroll hos ungdom med T1D9-10.

Grunnlaget for optimal vektkontroll er både et sunt kosthold og en aktiv livsstil. Både barn og unge, men også voksne, med T1D behøver veiledning og råd rundt trygge treningsstrategier forOverv å redusere barrierene for vellykket vektkontroll i denne populasjonen.

Kilder

Referanser

  1. Minges KE, Whittemore R, Grey M. Overweight and obesity in youth with type 1 diabetes. Annu Rev Nurs Res. 2013;31:47–69. 10.1891/0739-6686.31.47.
  2. Minges KE, Whittemore R, Weinzimer SA, Irwin ML, Redeker NS, Grey M. Correlates of overweight and obesity in 5529 adolescents with type 1 diabetes: the T1D exchange clinic registry. Diabetes Res Clin Pract. 2017;126:68–78. 10.1016/j.diabres.2017.01.012.
  3. Ogden CL, Carroll MD, Lawman HG, Fryar CD, Kruszon-Moran D, Kit BK, et al. Trends in obesity prevalence among children and adolescents in the United States, 1988-1994 through 2013-2014. JAMA. 2016;315:2292–9. 10.1001/jama.2016.6361.
  4. Liu LL, Lawrence JM, Davis C, Liese AD, Pettitt DJ, Pihoker C, et al. Prevalence of overweight and obesity in youth with diabetes in USA: the search for diabetes in youth study. Pediatr Diabetes. 2010;11:4–11. Doi: 10.1111/j.1399-5448.2009.00519.x DOI
  5. Van der Schueren B, Ellis D, Faradji RN, Al-Ozairi E, Rosen J, Mathieu C. Obesity in people living with type 1 diabetes. Lancet Diabetes Endocrinol. 2021;9(11):776-785. doi:10.1016/S2213-8587(21)00246-1 DOI
  6. Zaharieva DP, Addala A, Simmons KM, Maahs DM. Weight Management in Youth with Type 1 Diabetes and Obesity: Challenges and Possible Solutions. Curr Obes Rep. 2020;9(4):412-423. doi:10.1007/s13679-020-00411-z DOI
  7. Korczak DJ, Madigan S, Colasanto M. Children’s physical activity and depression: a meta-analysis. Pediatrics. 2017;139. 10.1542/peds.2016-2266.
  8. Zaharieva DP, Messer L, Paldus B, O’Neal DN, Maahs D, Riddell MC. Glucose control during physical activity and exercise using closed loop technology in type 1 diabetes. Can J Diabetes. 2020; 10.1016/j.jcjd.2020.06.003.
  9. Driscoll KA, Raymond J, Naranjo D, Patton SR. Fear of hypoglycemia in children and adolescents and their parents with type 1 diabetes. Curr Diab Rep. 2016;16:77. 10.1007/s11892-016-0762-2.
  10. Addala A, Igudesman D, Kahkoska AR, Muntis FR, Souris KJ, Whitaker KJ, et al. The interplay of type 1 diabetes and weight management: a qualitative study exploring thematic progression from adolescence to young adulthood. Pediatr Diabetes. 2019;20: 974–85. 10.1111/pedi.12903.
  11. Karlsson M, Rosengren B. Physical activity and academic achievements. Acta Paediatr. 2020;109:14–6. 10.1111/apa.15052.