Nyhetsartikkel

Ulcerøs kolitt og biologiske medisiner

Biologiske legemidler har revolusjonert behandlingen av moderat til alvorlig ulcerøs kolitt, men ikke alle pasientene responderer. Nye midler testes ut. En bekymring er de høye prisene på disse nye medisinene.

Ulcerøs kolitt manifesterer seg typisk blant unge voksne i 20 og 30 årene og kan progrediere fra mild asymptomatisk rektal inflammasjon til utbredt kolitt med hyppige blodige avføringer, systemiske symptomer og kolorektal kreft1. Ca. 1/3 av pasientene med distal ulcerøs kolitt på diagnosetidspunktet vil ha en utbredt kolitt etter 10 år og 10-15 prosent av pasientene med ulcerøs kolitt vil til slutt trenge kolektomi2.

Flere studier har den senere tid blitt publisert om effekten av biologiske midler ved moderat til alvorlig ulcerøs kolitt. De inkluderte pasientene er som regel pasienter som ikke har respondert på konvensjonell terapi (aminosalisylater, kortikosteroider, immunomodulatorer) eller som ikke kan bruke slike medikamenter på grunn av uakseptable bivirkninger. I en leder i New England J of Medicine diskuterer Richard J Farrell disse studiene3.

Han påpeker at introduksjonen av anti-tumor nekrose faktor (anti-TNF) biologiske midler som infliximab, adalimumab og golimumab har revolusjonert behandlingen av ulcerøs kolitt over de to siste tiårene og endret behandlingsmålene fra symptomkontroll og klinisk remisjon til å oppnå vedvarende kortikosteroid-fri remisjon. Dessverre er det slik at 50 prosent av pasientene med ulcerøs kolitt ikke responderer på anti-TNF behandling.

Effekten av to nyere biologiske midler, vedolizumab og ustekinumab, har blitt undersøkt i to nye studier (VARSITY og UNIFI)4-5. Vedolizumab ble sammenlignet med adalimumab, mens ustekinumab ble sammenlignet med placebo. Selv om vedolizumab i flere hensender ga bedre resultater enn adalimumab, var langtidseffekten av adalimumab bedre. I tillegg kommer at et behandlingsregime med adalimumab har klart lavere kostnader. I UNIFI-studien hadde ustekinumab klart bedre effekt enn placebo.

Farrell skriver at funnene i begge disse studiene viser nødvendigheten av at det finnes alternative biologiske behandlinger for ulcerøs kolitt. Ikke alle kan behandles med anti-TNF terapier på grunn av uakseptable bivirkninger eller sykdom som er behandlingsresistent til anti-TNF terapi. En annen bekymring er de høye prisene på de biologiske midlene. Det positive er imidlertid at det de senere årene er tilkommet en rekke nye mindre kostbare biosimilars. Samtidig er det viktig å se at disse terapimulighetene fører til at langt færre pasienter blir innlagt i sykehus og færre behøver kolektomi6.

Kilder

Referanser

  1. Ungaro R, Mehandru S, Allen PB, Peyrin-Biroulet L, Colombel JF. Ulcerative colitis. Lancet 2017;389:1756-1770. PubMed
  2. Ng SC, Shi HY, Hamidi N, et al. Worldwide incidence and prevalence of inflammatory bowel disease in the 21st century: a systematic review of population-based studies. Lancet 2018;390:2769-2778. PubMed
  3. Farrell RJ. Biologics beyond Anti-TNF Agents for Ulcerative Colitis — Efficacy, Safety, and Cost?. N Engl J Med 2019; 381:1279-1281. doi:10.1056/NEJMe1910742 DOI
  4. Sands BE, Peyrin-Biroulet L, Loftus EV Jr, et al. Vedolizumab versus adalimumab for moderate-to-severe ulcerative colitis. N Engl J Med 2019;381:1215-1226. New England Journal of Medicine
  5. Sands BE, Sandborn WJ, Panaccione R, et al. Ustekinumab as induction and maintenance therapy for ulcerative colitis. N Engl J Med 2019;381:1201-1214. New England Journal of Medicine
  6. van der Valk ME, Mangen MJ, Leenders M, et al. Healthcare costs of inflammatory bowel disease have shifted from hospitalisation and surgery towards anti-TNFα therapy: results from the COIN study. Gut 2014;63:72-79. Gut