Nyhetsartikkel

Ultralyd eller klinikk ved leddgikt?

Hvor viktig er ultralyd i oppfølgingen av pasienter med leddgikt?

Bakgrunn

Kriteriene for diagnosen reumatoid artritt (RA) baseres på en kombinasjon av objektive leddforandringer, påvisning av antistoffer og akutt fase-reaksjoner, og varighet av symptomer. Undersøkelse med ultralyd er ikke nødvendig for å stille diagnosen, men brukes mye for å visualisere fortykket synovialhinne og økt synovial blodstrøm. Bruk av sykdomsmodifiserende medikamenter (DMARDs) har dramatisk forbedret prognosen ved RA. Det er internasjonal enighet om en behandlingsalgoritme som starter med metotreksat og prednisolon, og som eventuelt trappes opp til å inkludere biologiske preparater. Valg av behandlingstrinn gjøres på bakgrunn av en grundig klinisk overvåkning av effekt. Med ultralyd er det mulig å påvise subklinisk synovitt.

Materiale og metode

Den norske ARCTIC-studien er en randomisert studie for å sammenlikne pasientutfallet ved bruk av ren klinisk kontroll, sammenliknet med et ultralydbasert kontrollopplegg hos pasienter med nyoppdaget RA og indikasjon for behandling med DMARD1. Totalt ble det inkludert 238 pasienter, hvor 122 ble randomisert til oppfølging med ultralyd, og 116 pasienter til vanlig klinisk oppfølging, i alt 13 kontroller over 24 måneder for begge gruppene. Det primære endepunktet var andelen av pasienter som etter 16 måneders oppfølging oppnådde kombinasjonen av klinisk remisjon, ingen leddhevelser og ingen progresjon av røntgenologisk leddskade. Sekundære endepunkter var ulike mål for sykdomsaktivitet, symptomer og livskvalitet, samt røntgenologiske endringer.

Resultater

Etter 24 måneder hadde 22% av pasientene i ultralydgruppen og 19% i gruppen med klinisk kontroll oppnådd det kombinerte primære endepunktet. Forskjellen er ikke i nærheten av å være statistisk signifikant. Det var heller ingen signifikante forskjeller for noen av de sekundære endepunktene. Det var en trend i retning av mindre røntgenologiske forandringer i ultralydgruppen, forfatterne bedømmer dette som uten klinisk betydning. Interessante andre funn var at flere i ultralydgruppen ble satt på biologisk terapi (29% vs 17%), og det ble satt flere intraartikulære steroidinjeksjoner (770 vs 548).

Konklusjon

Bruk av ultralyd for å evaluere behandlingen er utbredt og fører i følge denne grundige og gode studien til økt medikamentbruk uten noen positive tilleggseffekter for pasientene ved oppfølging etter 24 måneder. Når vi vet at bruk av ultralyd er kostbart og tidkrevende, blir dette en svært viktig studie både for klinikere og økonomer. Det svekker studien at den ikke er blindet, og at behandler selv gjennomførte ultralydundersøkelsen. Det kan være behov for nye studier, med langvarig oppfølging, som studerer nytten av å behandle subklinisk artritt.

Kilder

Referanser

  1. Haavardsholm E, Aga A-B, Olsen IC, et al. Ultrasound in the management of rheumatoid arthritis: ARCTIC randomised controlled strategy trial. BMJ 2016; 354: i4205.