Uretrotomi eller uretroplastikk ved uretrale strikturer?

Det er stadig vanligere å behandle uretrastrikturer hos menn med uretroplastikk, men fortsatt er førstevalget vanligvis uretrotomi på tross av at prognosen ved inngrepet er ganske dårlig. Uretroplastikk innebærer at det innsnevrede partiet av uretra fjernes, og det transplanteres slimhinne, f.eks. fra munnslimhinnen, som erstatning. Uretrotomi (DVIU, Direct Visual Internal Urethrotomy) betyr at man insiderer det strikturerte partiet. I Norge er uretroplastikk operasjoner sentralisert til Rikshospitalet.

En retrospektiv studie vurderte data fra 136 menn med tidligere ubehandlet bulbær uretrastriktur for å identifisere risikofaktorer for mislykket behandling ved intern uretrotomi¹. Pasientene ble fulgt opp med kontroller hver 4. måned det første året, senere hver 6. måned. Ekskludert fra studien var pasienter med strikturer lengre enn 4 cm, penile og posteriore uretrastrikturer, lichen sclerose, hypospadi eller traume - alle faktorer som er antatt å gi dårligere prognose med endoskopisk behandling.

Etter en median oppfølgingstid på 55 måneder var behandlingsresultatet negativt for 51 pasienter (38%). Dersom det ble utført uretrotomi pånytt, var resultatet negativt for 63%. Fem års data for suksess, uten restrikturering, var 57%. Suksessraten falt med lengden på strikturen (71% for 1–2 cm, 51% for 2–3 cm, og 39% for 3–4 cm). En eventuell restrikturering skjedde tidlig hos majoriteten (62%). Hos de som etter hvert fikk utført uretroplastikk, var suksessraten 95%.

Faktorer som tilsa dårlig prognose ved uretrotomi, var diabetes, ikke-ideopatisk striktur, strikturlengde over 3 cm og lav preoperativ urinflow.

Dette var ingen randomisert, kontrollert studie som sammenlignet de to metodene. Resultatene i denne studien ga imidlertid en 95% suksessrate ved uretroplastikk etter initialt mislykket uretrotomi, mot 38% suksessrate ved gjentatt uretrotomi (som faktisk er betydelig høyere enn det som er oppnådd i tidligere studier av uretrotomi²).