Utbrudd av apekopper

Monkeypox eller apekopper ble først oppdaget i 1958 da to utbrudd av en koppelignende sykdom skjedde i kolonier av apekatter holdt for forskning¹. Det første menneskelige tilfellet av apekopper ble registrert i 1970 i Den demokratiske republikken Kongo. Siden den gang har apekopper blitt rapportert hos mennesker i andre sentrale og vestlige afrikanske land. Det første tilfellet utenfor Afrika ble registrert i USA i 2003, senere er det meldt om sporadiske tilfeller andre steder i verden.

I løpet av de siste ukene er det rapportert flere tilfeller av apekopper i Europa og foreløpig ett tilfelle i USA. NRK melder at sist uke fikk Sverige påvist sitt første tilfelle². I Storbritannia er det påvist ni tilfeller siden 6. mai, mens det i Spania og Portugal er registrert så mange som 40 mulige tilfeller av viruset.

Apekopper skyldes et virus som tilhører Orthopoxgruppen i familien Poxviridae. Viruset er i slekt med variolaviruset som forårsaket kopper³. Variolaviruset ble erklært utryddet i 1980. Apekopper er mindre smittsomt enn kopper og forårsaker mindre alvorlig sykdom.

Hos mennesker er symptomene på apekopper lik, men mildere enn symptomene på kopper⁴. Apekopper begynner med feber, hodepine, muskelsmerter og utmattelse. Hovedforskjellen mellom symptomer på kopper og apekopper er at apekopper får lymfeknuter til å hovne opp (lymfadenopati), mens kopper ikke gjør det. Inkubasjonsperioden for apekopper er vanligvis 7–14 dager, men den kan variere fra 5–21 dager. Innen 1 til 3 dager etter at feber har oppstått, utvikler pasienten utslett, som ofte begynner i ansiktet og deretter sprer seg til andre deler av kroppen. Lesjonene endrer seg under forløpet. De starter som makler og utvikler seg videre til papler, vesikler, pustler og til slutt skorpe. Under hele perioden med utslett er sykdommen smittsom. Sykdommen varer typisk 2 til 4 uker. I Afrika er det vist at sykdommen kan være dødelig hos 3 til 6 prosent³.

Smitte skjer fra en person til en annen ved nærkontakt med lesjoner, kroppsvæsker, luftveisdråper og forurensede materialer som sengetøy^3,5. Smitte mellom mennesker er sjelden, men antas i hovedsak å skje gjennom store luftveisdråper. Siden slike dråper ikke kan sveve langt, kreves langvarig ansikt til ansikt kontakt for at sykdommen skal smitte.

Flere av tilfellene den senere tid er rapportert å komme fra miljø der menn har sex med menn. Ifølge WHO er det imidlertid uklart om viruset kan smitte gjennom seksuell kontakt.

Vaksiner brukt under koppeutryddelsesprogrammet gir også beskyttelse mot apekopper. Det er utviklet nyere vaksiner, hvorav en er godkjent for forebygging av apekopper. Et antiviralt middel som ble utviklet for behandling av kopper, har også blitt lisensiert for behandling av apekopper³.