Utfordringer knyttet til oppdateringer av covid-19 vaksiner

JAMA Network har publisert en artikkel om dette og som er vår kilde til denne nyhetssaken¹.

Fortsatt baseres de tilgjengelige covid-19 vaksinene på piggproteinet til Wuhan-Hu-1, prototypen av SARS-CoV-2 viruset. Det til tross for at viruset har endret seg betydelig siden januar 2020, der de viktigste variantene har vært alfa-, beta-, delta- og nå omikronvarianten. Omikron, og særlig dets undervarianter, er så forskjellige fra Wuhan-Hu-1 at en skulle tro at denne varianten unngikk immunresponsen som genereres av nåværende vaksiner. Likevel viser studier at covid-19 vaksinene fortsatt reduserer risikoen for alvorlig sykdom og død av omikron.

Oppdateringer av covid-19 vaksinene er lettere sagt enn gjort. Både WHO og FDA i USA utreder dette. Spørsmålet er om en endring i sammensetningen av SARS-CoV-2 vaksinen gir bedre beskyttelse mot varianter. Foreløpig vet vi ikke. Mens vi har hatt mange tiår på å finne en immuniseringsstrategi for influensa, så har vi bare måneders erfaring med hvordan SARS-CoV-2 oppfører seg.

WHO overvåker influensasituasjonen i verden året rundt, og to ganger i året møtes et panel av eksperter for å avgjøre om det er nødvendig å endre vaksinen og om den trenger å oppdateres med nye antigener. En slik beslutning må gjøres i god tid før influensasesongen slik at produsentene får laget nok vaksine. I snitt har influensavaksinene en effekt hos 60 prosent, noen sesonger mer andre mindre.

Vi mangler en slik koordinert samkjøring av vaksineutviklingen for covid-19. Det er lite samarbeid mellom vaksineprodusentene om hvilken sammensetning de oppdaterte vaksinene skal ha. Det er ikke vanskelig å endre vaksinene, utfordringene ligger i å skalere det og levere milliarder av doser. Og hvordan skal vi utvikle en vaksine som både forebygger infeksjon og smitte og samtidig beskytter mot alvorlig sykdom og død.

Dagens vaksine er monovalent. En multivalent COVID-19-vaksine, som inneholder antigener fra flere SARS-CoV-2-varianter, ville være neste trinn etter en monovalent vaksine, men som med de kvadrivalente sesonginfluensavaksinene, må produsentene bevise at antigener fra flere varianter kombinert er like immunogene som hver alene. Det er mulig å lage multivalente vaksiner, en HPV-vaksine er for eksempel 9-valent, men det vil ta produsentene lengre tid å utvikle en multivalent enn en monovalent vaksine. Studier er imidlertid i gang med å teste ut effekten av en multivalent vaksine bestående av prototypen mRNA-vaksinen + antigener fra beta-, delta- og omikronvariantene.

Ingen beslutning er enda tatt om hvilken vaksine verden trenger i tiden som kommer. Kanskje er det en pan-SARS-CoV-2, en vaksine som kan gi immunrespons både mot nåværende SARS-CoV-2 varianter og de som måtte komme. I tillegg kommer et ønske om at fremtidens vaksiner bør være nasale og ikke injeksjonsbaserte. Begge typene vaksiner utforskes i pågående kliniske studier.

Vi må erkjenne at forskerne og WHO foreløpig ikke vet hvor veien videre går.