Vaksineeffekten mot omikron

Omikronvarianten av SARS-CoV-2 ble først oppdaget i Botswana og Sør-Afrika og ble navngitt av WHO 26. november¹. I løpet av få uker ble omikron den dominerende varianten av viruset. Allerede tidlig ble det klart at omikronvarianten ga økt risiko både for infeksjon og reinfeksjon. Det store antallet mutasjoner i viruset, og ganske særlig på det reseptorbindende området på piggproteinet, har vært assosiert med økt overførbarhet og immununnvikelse etter naturlig infeksjon og vaksinasjon². Et stigende antall laboratoriedata har vist en vesentlig reduksjon i den nøytraliserende effekten av antistoffer mot omikronvarianten blant vaksinerte personer sammenlignet med de tidligere variantene, dog med bedret effekt av boosterdose^3-4.

Covid-19 vaksinene er svært effektive mot symptomatisk sykdom og særlig mot alvorlig sykdom og død av de tidlige virusvariantene, men det er vist at effekten av vaksinene taper seg over tid. En tredje dose, boosterdose, gir imidlertid en rask og vesentlig økning i beskyttelsen både mot mild og alvorlig sykdom. Derimot er beskyttelsen mot omikronvarianten vesentlig dårligere, noe som har skapt bekymring om effekten av de nåværende vaksinene.

Den aktuelle britiske studien publisert i New England Journal of Medicine⁵ har undersøkt vaksineeffekten mot symptomatisk sykdom forårsaket av delta- og omikronvariantene etter to doser med Pfizer-BioNTech, AstraZeneca og Moderna vaksinene og etter homolog eller heterolog boosterdoser med de samme vaksinene.

I perioden fra 27. november 2021 til 12. januar 2022 ble totalt 886.774 personer infisert med omikronvarianten i England. 204.154 personer ble infisert med deltavarianten og 1.572.621 hadde negative tester. Ved alle undersøkte tidspunkter og for alle kombinasjoner av primær- og boostervaksiner var vaksineeffekten mot symptomatisk sykdom høyere for deltavarianten enn for omikronvarianten. Resultatene for de som hadde blitt primærvaksinert med henholdsvis AstraZeneca- og Pfizer-BioNTech-vaksinene var:

• AstraZeneca vaksinen: Det var ingen effekt av vaksinene mot omikronvarianten 20 uker etter to primærdoser. Etter å ha fått en boosterdose med Moderna økte beskyttelsen til 70 prosent etter 2 til 4 uker. Denne effekten var redusert til 61 prosent etter 5 til 9 uker.
• Pfizer-BioNTech vaksinen: Vaksineeffekten etter 2 til 4 uker var 66 prosent, men den sank til 9 prosent etter 25 uker. Etter å ha fått boosterdose med den samme vaksinen, var beskyttelsen økt til 62 prosent etter 2 til 4 uker, men den var nede på 46 prosent etter 10 uker. Dersom boosterdosen var med Moderna vaksinen, økte beskyttelsen til 74 prosent etter 2 til 4 uker, og den falt til 64 prosent etter 5 til 9 uker.

Forfatterne konkluderer at primærimmunisering med to doser AstraZeneca- eller Pfizer-BioNTech-vaksine ga begrenset beskyttelse mot symptomatisk sykdom forårsaket av omikronvarianten. En Pfizer-BioNTech- eller Moderna-boosterdose etter primærvaksinering med enten AstraZeneca- eller Pfizer-BioNTech-vaksinen økte beskyttelsen betydelig, men denne beskyttelsen avtok over tid.