Nyhetsartikkel

Verdens ernæringssituasjon i 2021

Pandemien har forsterket den globale utviklingen med et stadig dårligere kosthold. Ikke bare i form av matmangel, men i økende grad en omlegging til mer en mer usunn kost og inntak av ultraprosessert mat.

Temaside om Korona

Ifølge the 2021 Global Food Policy Report utgitt av the International Food Policy Research Institute1 hadde 3 milliarder mennesker ikke økonomi til å spise sunn mat før pandemien brøt ut. Dette antallet er anslått å øke med ca. 270 millioner fra 2020 til 2022 som følge av pandemien. Undersøkelser i lav- og middelinntektsland viser at mange har mistet sin jobb og inntekt som følge av myndighetenes tiltak for å kontrollere pandemien. Over hele verden har kvaliteten på kostholdet gått ned som følge av mindre tilgang på frisk og sunn mat, dårligere økonomi og økt forbruk av billigere kalorier fra stivelsesholdige basismatvarer og ultraprosessert mat.

Uavhengig av pandemien har man sett en utvikling i lav- og middelinntektsland med en modernisering av matproduksjonen som har ført til matvarer med høyere innhold av sukker, salt, mettet fett og raffinert korn2. Disse matvarene har blitt tiltakende populære, noe som har ført til økt forekomst av fedme, særlig blant barn og unge, med en tidobling over de fire siste tiårene. Samtidig ser en også at underernærte barn i økende grad får den samme ultraprosesserte maten.

Økningen av kost med lav kvalitet og som er ernæringsfattig, har ført til høyere forekomst av ernæringsrelaterte livsstilssykdommer, som allerede var høy før pandemien. Slike sykdommer som kardiovaskulær sykdom, diabetes og fedme er nå de ledende årsakene til død på verdensbasis og utgjør ifølge WHO mer enn 70 prosent av alle dødsfall3.

Nedgangen i kvaliteten på kosten kan ha ødeleggende konsekvenser for helsen og ernæringen hos sårbare kvinner og barn og kan øke alle former for feilernæring på kort sikt, men det kan også føre til livslange, irreversible utviklingsforstyrrelser og svekket helse. Dagens situasjon kan reversere flere tiår med kostholdsmessig fremgang, ifølge Instituttet1.

Instituttet anbefaler å styrke og øke omfanget av sosiale beskyttelsesprogram i form av pengeoverføringer og matforsendelser for å bedre kostholdet i rammede områder. Det anbefales også i gi støtte til lav- og middelinntektsland til å utvikle nasjonale veiledninger om hva som er god ernæring og til å definere minimumstandarder for å unngå alle former for feilernæring. 

Instituttet peker også på nødvendigheten av politiske tiltak for å fremme produksjonen av sunnere mat ved å regulere annonseringen og markedsføringen av usunne matprodukter, samt å bruke skatter og subsidier til å fremme bedre matvalg. Et eksempel på et slikt tiltak er i Chile, hvor det er innført forbud mot å drive markedsføring av ultraprosessert mat mellom klokken 6 om morgenen og klokken 22 om kvelden. Det samme forbudet er også innført i Storbritannia2.

Kilder

Referanser

  1. Ruel M, Brouwer ID. Nutrition. Transforming Food Systems to Achieve Healthy Diets for AllGlobal Food Policy Report 2021. Siden besøkt 21.05.2021. gfpr.ifpri.info
  2. Editorial. Food policies: in times of COVID-19 and beyond. The Lancet Diabetes & Endocrinology. Published:May 07, 2021. DOI:https://doi.org/10.1016/S2213-8587(21)00123-6
  3. WHO. Noncommunicable diseases. World Health Organization, 13 April 2021. www.who.int