Nyhetsartikkel

Videospilling og kognisjon hos barn

Mange barn bruker mye tid på videospill, ofte til stor bekymring for foreldrene. Men kan slike digitale videospill ha positive effekter på barnas kognitive evner?

Videospilling, "videogaming", er en aktivitet blant barn og unge som vekker bekymring blant mange foreldre. Det er frykt for at spillingen kan ha negative effekter på kognisjon, mental helse og atferd. Og at det er en utbredt aktivitet, er det ingen tvil om. En stor studie fra USA av barn 2 til 17 år i 2022 viste at 71 prosent spiller videospill1.

Gitt den betydelige hjerneutviklingen som skjer i barne- og ungdomsårene, har disse trendene ført til at forskere har undersøkt sammenhenger mellom spilling og kognisjon og mental helse. De fleste psykologiske og atferds studier tyder på at videospilling har negative effekter med økt risiko for depresjon, voldsutøvelse og aggressiv atferd hos barn2. Men det finnes også studier som viser positive effekter av videospill, der aktiviteten fremmer en rekke perseptuelle og oppmerksomhetsmessige evner som multippel objektsporing, raske oppmerksomhetsskifter og bedre perifert syn - noe som kan bidra til å forbedre reaksjonstid, kreativitet, problemløsning og logisk sans3-4. Det er imidlertid uklart om videospilling påvirker kognitive ferdigheter og hjernefunksjoner.

I en case-control studie publisert i JAMA Network Open5 var formålet å undersøke sammenhengen mellom videospilling og kognisjon blant barn. Videospillere og ikke-videospillere barn løste ulike oppgaver mens det ble utført funksjonell MR (fMRI). Deltakerne kom fra 21 ulike områder av USA, og studien var designet slik at den skulle gjenspeile den demografiske variasjonen i USA. Tid brukt på videospilling, kognitive prestasjoner og måling av hjernesignaler som var avhengige av oksygenivået i blodet (BOLD signals), ble brukt som utfallsmål.

2217 barn i 10-årsalderen deltok i studien. 63 prosent var jenter. I analysene ble 1278 ikke-videospillende barn sammenlignet med 800 barn som spilte minst 21 timer videospill per uke. De videospillende barna oppnådde bedre resultater på fMRI enn de som ikke spilte. Målinger av BOLD-signalene viste svakere signaler i deler av hjernen blant videospillerne.

Ifølge forskerne viste denne studien at videospillere sammenlignet med ikke-videospillere hadde bedre kognitive ytelser som involverte responshemming og arbeidsminne, samt endret BOLD-signal i nøkkelområder i cortex som er ansvarlige for syn, oppmerksomhet og minnebehandling. Funnene stemmer overens med at videospill forbedrer kognitive evner som involverer responshemming og arbeidsminne og endrer deres underliggende kortikale signalveier.

Kilder

Referanser

  1. The NPD Group. Video games. Accessed September 22, 2022. www.npd.com
  2. Prescott AT, Sargent JD, Hull JG. Metaanalysis of the relationship between violent video game play and physical aggression over time. Proc Natl Acad Sci U S A. 2018;115(40):9882-9888. doi:10.1073/pnas.1611617114
  3. Palaus M, Marron EM, Viejo-Sobera R, Redolar-Ripoll D. Neural basis of video gaming: a systematic review. Front Hum Neurosci. 2017;11:248. doi:10.3389/fnhum.2017.00248
  4. Granek JA, Gorbet DJ, Sergio LE. Extensive video-game experience alters cortical networks for complex visuomotor transformations. Cortex. 2010;46(9):1165-1177. doi:10.1016/j.cortex.2009.10.009
  5. Chaarani B, Ortigara J, Yuan D, Loso H, Potter A, Garavan HP. Association of Video Gaming With Cognitive Performance Among Children. JAMA Netw Open. 2022;5(10):e2235721. doi:10.1001/jamanetworkopen.2022.35721 DOI