Med bakgrunn i farmakologisk kunnskap og klinisk erfaring ber Legemiddelverket produsenter om å oppdatere produktinformasjonen for perorale og rektale paracetamolprodukter, slik at pasienter får best mulig smertelindring.
De siste årene har vi sett en mangedobling av skabbtilfeller og flere sliter med å bli kvitt plagene. Sammen med Folkehelseinstituttet (FHI) har Legemiddelverket utarbeidet nye veiledere til både helsepersonell og pasienter.
Helsepersonell har plikt til å melde ved mistanke om alvorlige, nye eller uventede bivirkninger etter vaksinering. Årsakssammenhengen trenger ikke være kjent, mistanke er tilstrekkelig for å melde.
Legemiddelverket mottar mange meldinger om mistenkte bivirkninger knyttet til koronavaksinene. Når en melding skal behandles er det viktig at den inneholder så detaljerte opplysninger som mulig.
Et enstemmig Storting vedtok nylig å endre § 6-6 i apotekloven slik at bytte i apotek også blir mulig for biotilsvarende legemidler (godkjente versjoner av biologisk legemiddel).
Refusjonsberettiget bruk og refusjonsvilkår for inhalasjonslegemidler mot astma og/eller kols er forenklet og harmonisert i tråd med internasjonale behandlingsretningslinjer.
Foreløpige data fra en avsluttet klinisk studie på pasienter med revmatoid artritt, tyder på at det er en høyere risiko for alvorlige kardiovaskulære bivirkninger og kreft ved brukav tofacitinib sammenlignet med bruk av en TNF-alfa-hemmer.
Tre legemidler, som tidligere bare har vært tilgjengelige på godkjenningsfritak og individuell stønad fra Helfo, finnes nå som markedsførte legemidler med forhåndsgodkjent refusjon. Legemiddelverket ønsker at markedsførte legemidler brukes fremfor de uregistrerte.
Melatonin har lenge vært det mest brukte uregistrerte legemidlet i Norge. I 2019 ble det solgt 15 millioner definerte døgndoser (DDD) gjennom ordningen med godkjennings- fritak.
Dersom en pasient har behov for et legemiddel som ikke har markedsføringstillatelse i Norge, kan legen sende søknad om godkjenningsfritak via e-resept.
Med ny forskrift er Legemiddelverkets bivirkningsregister et nasjonalt helseregister som kan kobles med data fra andre registre, i likhet med for eksempel Medisinsk fødselsregister.
Meldesystemet for bivirkninger er forbedret etter innføring av ny bivirkningsregisterforskrift 1. januar i år. Legemiddelverkets bivirkningsregister er nå i drift som et nasjonalt helseregister som kan kobles med data fra andre registre.
