Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Det har vært en jevn økning i antallet meldte tilfeller siden 2008, det første året vi har statistikk for.
Tabell 1. Meldte tilfeller av legemiddelmangel:
| 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 |
| 32 | 52 | 44 | 67 | 116 | 90 | 112 | 141 | 191 | 358 |
Økningen av legemiddelmangler skyldes blant annet råstoffmangel, produksjonssvikt, feilberegning av forholdet mellom tilbud og etterspørsel, samt kompliserte omsetnings- strukturer i det globale legemiddelmarkedet. I de fleste tilfeller skyldes mangel ulike problemer med produksjonen.
Tabell 2. Årsaker til legemiddelmangel i 2017:
| Årsak | Antall (%) |
| Totalt | 358 (100) |
| Produksjonsvansker | 131 (37) |
| Forsinket levering | 76 (21) |
| Økt salg, manglende forsyning | 66 (18) |
| Avregistrert/midlertidig utgått | 34 (9) |
| Andre årsaker | 26 (7) |
| Kvalitetssvikt | 16 (4) |
| Ikke oppgitt | 9 (3) |
Legemidler i allmennpraksis
207 av mangeltilfellene gjaldt legemidler som brukes i allmennpraksis. I de fleste tilfellene var det mulig å løse problemet slik at pasientene fikk den behandlingen de trengte, for eksempel ved å tillate salg av utenlandske pakninger.
To tilfeller skilte seg ut, fordi det ble mangel på legemidler der svært mange pasienter ble rammet og måtte gå over på annen behandling. Det var mangel på lavdose (75 mg) acetylsalisylsyre (370 000 brukere) og levotyroksin (210 000 brukere). Disse tilfellene ble løst med blant annet forsyninger fra utlandet.
I 62 tilfeller måtte pasientene gå over til andre legemidler, og i fem tilfeller måtte det innføres rasjonering av legemidler som fortrinnsvis brukes i sykehus.
Samarbeid
Legemiddelverket har et godt samarbeid med Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten, legemiddelgrossistene, legemiddelprodusentene og apotekene. I de fleste tilfeller løses mangelsituasjonene slik at pasientene kan få nødvendig behandling, men økningen i antall mangler er bekymringsfull. Norge deltar derfor aktivt i europeisk samarbeid for å forebygge og redusere antallet tilfeller av legemiddelmangel i Europa.
Varsler til leger
For at det skal bli lettere for leger å holde seg orientert om mangelsituasjoner er alle meldinger om mangler automatisk koblet til det aktuelle legemidlet i Felleskatalogen. I tillegg lager Legemiddelverket varsler for de viktigste mangelsituasjonene til legenes journalsystemer.
Se oversikt over mangelsituasjoner og råd til helsepersonell på legemiddelverket.no/legemiddelmangel
Refusjon av Medikinet til voksne
Medikinet (Metylfenidathydroklorid) kapsler med modifisert frisetting har fått forhåndsgodkjent refusjon for behandling av ADHD hos voksene. Medikinet har fra tidligere refusjon for behandling av ADHD hos barn.
Metylfenidat er et etablert legemiddel for behandlingen av ADHD, og er virkestoffet i blant annet Medikinet og Ritalin. Ritalin har refusjon på samme indikasjon fra tidligere.
Hvilken frisettingsprofil som gir best effekt gjennom dagen for den enkelt pasient vil variere. Ved å innvilge forhåndsgodkjent refusjon for Medikinet, økes valgmulighetene for behandlingen av hyperkinetisk forstyrrelser hos voksne pasienter med ADHD.
Refusjonsberettiget bruk: hyperkinetisk forstyrrelser (ADHD) som del av et behandlingsopplegg når støttetiltak alene ikke er tilstrekkelig.
Refusjonskoder: ICPC: P81, ICD: F90
