Nyhetsartikkel

Blodtrykksapparater på legekontorer

En norsk spørreundersøkelse har kartlagt hvilke blodtrykksapparater som brukes og i hvilken grad det er etablert rutiner for kontroll og kalibrering av apparatene.

[imported]

Blodtrykksmåling er en av de mest benyttede prosedyrer i klinisk medisin. Vurdering og behandling av blodtrykk genererer store utgifter og har betydelige implikasjoner for de individer det angår. Å ha "for høyt blodtrykk" kan påvirke opplevelsen av egen helse i betydelig grad1. På denne bakgrunn er det viktig at blodtrykksapparatene gir nøyaktige målinger. Kvikksølvapparater har vært dominerende i hundre år, men erstattes nå av andre typer. Det foreligger ikke nasjonale anbefalinger angående apparatvalg.

En norsk spørreundersøkelse har sett på hvilke blodtrykksapparater som brukes i allmennpraksis og i hvilken grad legekontorene har rutiner for kontroll og kalibrering av apparatene2.

Materiale og metode

I 2007 ble det sendt ut et spørreskjema til 65 universitetstilknyttede legesentre i Midt-Norge. Det ble spurt om hvilke blodtrykksapparater som var i bruk, og hvorvidt det fantes rutiner for kvalitetssikring av disse.

Resultater

I alt 45 sentre med til sammen 173 leger (tilsvarer 74% av legene) svarte. Svarresponsen var 74%. Det ble registrert 320 apparater, bare 18 (6%) var av kvikksølvtypen. Resten var aneroide (ble brukt av 97% av legene) eller oscillometriske (ble brukt av 28% av legene). 144 av legene (83%) hadde tilgang til 24-timers blodtrykksmålere. To legesentre (4 % av legene) rapporterte at de hadde etablert faste rutiner for kalibrering av apparatene.

Diskusjon

Årlig er det ca. 5 millioner konsultasjoner i norsk allmennpraksis3. Hypertensjon er hoveddiagnose hos 6 % av pasientene, mens 5% har diagnosen hjertesykdom3. Ifølge reseptregisteret ved Nasjonalt folkehelseinstitutt brukte 915 380 personer i Norge legemidler for sykdommer i hjerte og kretsløp i 2008. Det tilsvarer et beløp på ca. 2,1 milliarder kroner4.

Både internasjonalt5 og i Norge6 er det imidlertid vist at det hyppig er feil på blodtrykksapparater som benyttes i klinisk praksis. Kvikksølvapparatene er på vei ut av klinisk praksis. På grunn av kvikksølvets giftighet krever myndighetene stans i bruken av klinisk utstyr som inneholder kvikksølv. Da gjenstår aneroide og oscillometriske apparater. De aneroide topper statistikken over blodtrykksapparater som viser feil verdi7, mens de automatiske oscillometriske apparatene nesten aldri viser store systematiske feil - unntaket er ved arytmier (eks. atrieflimmer). Automatiske oscillometriske blodtrykksapparater som måler blodtrykket ved håndleddet, anbefales ikke ved blodtrykksdiagnostikk og -behandling.

Ni av ti midtnorske universitetstilknyttede legesentre som deltok i denne studien, rapporterte at de ikke hadde etablert rutiner for kalibrering av blodtrykksapparatene. Siden manuelle aneroide blodtrykksapparater var den største gruppen i bruk på legekontorene, og siden disse apparatene har behov for regelmessig kalibrering, setter forskerne bak studien et spørsmål ved validiteten ved blodtrykksmålinger som utføres i diagnostikk og behandling av hypertensjon2.

Studien konkluderer at det er et behov for kalibreringssystemer som legesentrene kan anvende, og at vi behøver klare anbefalinger om å bruke validerte apparater.

Seminaret om hypertensjon finner du her.

Kilder

Referanser

  1. Sångren H, Reventlow S, Hetlevik I. Role of biographical experience and bodily sensations in patients’ adaptation to hypertension. Patient Educ Couns 2009; 74: 236 - 43.
  2. Moe N, Getz L, Dahl K, Hetlevik I. Blodtrykksapparater på legekontorer. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 1233-5. Tidsskrift for Den norske legeforening
  3. Lunde ES. Hva slags problemer går vi til fastlegen med? Samfunnsspeilet nr. 3/2007. (5.3.2010). www.ssb.no/ssp/utg/200703/05
  4. Folkehelseinstituttet. Reseptregisteret. 2008. www.reseptregisteret.no (5.3.2010).
  5. Coleman AJ, Steel SD, Ashworth M et al. Accuracy of the pressure scale of sphygmomanometers in clinical use within primary care. Blood Press Monit 2005; 10: 181 - 8.
  6. Holmen J. Degeneratio sphygmomanometrii – en underdiagnostisert tilstand? Tidsskr Nor Lægeforen 1983; 103: 1530 - 3.
  7. Waugh JJ, Gupta M, Rushbrook J et al. Hidden errors of aneroid sphygmomanometers. Blood Press Monit 2002; 7: 309-12.