Nyhetsartikkel

Hypertensjon - en omstridt tilstand

Det har lenge vært uenighet om blodtrykksgrenser og behandlingsindikasjoner for høyt blodtrykk. Tross nedgang i forekomsten av hjertekarsykdommer er bruken av blodtrykksmidler betydelig økt. Det er grunnlag for å se kritisk på diagnostiske kriterier og terapivalg.

[imported]

Hopp til innhold

Hva er et høyt blodtrykk? Det har det lenge vært uenighet om - og det er et relativt begrep. Systolisk blodtrykk stiger fra pubertet til ca. 70 års alder, og vi vet at risikoen er økende fra trykk høyere enn 120/70. Lav blodtrykksgrense vil imidlertid gjøre nesten alle av oss til pasienter med hypertensjon. Derfor må blodtrykket defineres ut fra en risikovurdering og antatt gevinst av behandling.

Forskning viser at blodtrykksbehandling har god forebyggende effekt på hjerneslag og hjertesvikt, mens effekten på hjerteinfarkt og dødelighet er mer usikker. Så hvor mange av oss trenger slik behandling?

Hvilke blodtrykksgrenser?

Dersom vi setter indikasjonsgrensen for behandling ved 160/95, så vil ca. 500.000 nordmenn trenge behandling, noe som utgjør 32% av alle over 40 år. Dersom vi setter grensen ved 140/90, så vil ca. 950.000 trenge behandling, noe som utgjør 59% av de over 40 år.

Ved milde og moderat forhøyede blodtrykk er det ikke blodtrykksverdien alene som avgjør om det skal startes behandling. Høyt blodtrykk må vurderes sammen med forekomsten av andre risikofaktorer; det er totalrisiko for hjerte- og karsykdom som må vurderes og der målet er å senke totalrisikoen - noe som innebærer at det ikke bare er blodtrykket man skal gjøre noe med.

Usikker målemetode