Informasjon

Medikamentell behandling av høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk behandles med livsstilsendringer og eventuelt blodtrykkssenkende legemidler av ulike typer.

[imported]

Hopp til innhold

Skadevirkninger av høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk, hypertensjon, betyr at trykket i kroppens pulsårer er høyere enn det som defineres som normalt. Det systoliske trykket, overtrykket, er over 140 mm Hg, og det diastoliske trykket, undertrykket, er høyere enn 90 mm Hg. Vanligvis er ikke høyt blodtrykk noen akutt tilstand. Dersom trykket ikke er svært forhøyet, er det som regel ingen symptomer. Likevel er høyt blodtrykk svært ugunstig for kroppen.

Aterosklerose -lengdesnitt

Høyt blodtrykk aksellererer åreforkalkningen, aterosklerosen i pulsårene (arteriene). Skadevirkningene skjer i det stille gjennom mange år inntil konsekvensene plutselig oppstår, f.eks i form av hjerteinfarkt eller hjerneslag. Høyt blodtrykk er et av de største helsemessige problemene i den vestlige verden i dag, og det er nært knyttet opp mot såkalte livsstilssykdommer som f.eks diabetes og fedme. Ubehandlet gir høyt blodtrykk økt risiko for alvorlig og livstruende sykdom, noe som medfører redusert livskvalitet og forkortede leveutsikter.

Heldigvis er det mange tiltak som kan motvirke de skadelige effektene høyt blodtrykk har på kroppen. Ofte er det nødvendig å bruke medisiner som senker trykket. Enda viktigere er imidlertid de tiltakene du gjør selv. For enkelte kan det være nødvendig med vesentlige livsstilsendringer.

Ettersom de fleste med høyt blodtrykk ikke har noen symptomer og føler seg friske, kan det ofte være vanskelig å motivere seg for behandling og livsstilsendringer. Da er det viktig å tenke på at belønningen ikke bare er utsikter for et lengre liv, men også bedret livskvalitet.

Generelt om behandling

All behandling av høyt blodtrykk har som mål å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom og tidlig død. Blodtrykk er bare en av flere faktorer som påvirker denne risikoen. Andre faktorer som har stor betydning for hjerte- og karsykdom, er fedme, røyking, lite mosjon og mye fettstoff i blodet. Vi kaller dette risikofaktorer for utvikling av hjerte- og karsykdom.

Her kan du beregne din totalrisiko for død av hjertekarsykdom.

For å redusere risikoen for å få hjerte- og karsykdom bør så mange som mulig av risikofaktorene fjernes eller begrenses. Behandlingen av høyt blodtrykk består derfor i mye mer enn å redusere trykket. Minst like viktig er det å ha et sunt kosthold med mye frukt, grønnsaker og fisk, og lite fett og karbohydrat, drive regelmessig mosjon og ikke røyke.

Blodtrykket bør om mulig reduseres ned mot eller under 140/90 mmHg (systolisk/diastolisk) hos alle personer med høyt blodtrykk.

Medikamentell behandling

Piller1

Det finnes en rekke ulike medisiner som kan senke blodtrykket. Vi kaller slike legemidler blodtrykksenkende stoffer eller antihypertensiva.

Blodtrykksenkende medisiner er blant de aller mest brukte legemidlene. Mange av medisinene er kostbare, og bivirkninger er ikke uvanlige.

Hensikten med å bruke blodtrykksenkende medisiner er å forhindre skadelige hendelser som kan ligge mange år fram i tid. Risikoen ved å ha et lett forhøyet blodtrykk er personavhengig og knyttet til din totalrisiko. For noen kan risikoen være relativt stor, for andre liten. I gjennomsnitt er risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom når du har forhøyet blodtrykk høyere enn for en person med et normalt blodtrykk. Det er ingen tvil om at for svært mange personer med høyt blodtrykk, reduserer disse medisinene risikoen for blant annet hjerteinfarkt, hjerneslag og tidlig død.

For mange som begynner med blodtrykksenkende medisiner, er dette en livslang behandling. Men det er viktig å følge opp behandlingen med regelmessige kontroller. Det kan skje endringer over tid som gjør at det hos noen kan være riktig å avslutte behandlingen, f. eks. dersom blodtrykket blir for lavt. Dette gjelder spesielt hos eldre.  

Beslutningen om å starte med blodtrykkssenkende behandling er ikke alltid enkel. Spesielt gjelder dette når blodtrykket bare er litt forhøyet (mild hypertensjon). Dersom du ved gjentatte målinger over tid har moderat eller alvorlig hypertensjon (systolisk blodtrykk høyere enn 160), er det imidlertid alltid anbefalt med slike medisiner. Det samme gjelder dersom du har flere andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, f.eks diabetes, overvekt, mye hjertesykdom i familien eller du røyker.

Mange pasienter klarer seg med én type blodtrykksmedisin. Andre behøver to eller flere for å få tilstrekkelig effekt. Jevnlige legekontroller med tanke på effekt og bivirkninger er viktig. 

Blodtrykksmedisiner

Vanndrivende medisiner

Vanndrivende medisiner (diuretika) øker utskillelsen av vann og salt gjennom nyrene, slik at urinproduksjonen blir større. Dermed reduseres væskemengden i blodårene og blodtrykket faller. Stoffene har også en viss effekt på blodkarene, slik at de utvider seg noe. Dermed senkes blodtrykket ytterligere.

Vanndrivende medisiner er blant de viktigste legemidlene i behandlingen av høyt blodtrykk (hypertensjon). Midlene er spesielt nyttige hos personer som i tillegg har hjertesvikt.

Spesielle vanndrivende medikamenter (tiazider) skal brukes med forsiktighet ved diabetes. De kan vanskeliggjøre kontrollen av blodsukkeret. Tilstander som gir forstyrrelser i kroppens saltbalanse, kan bli problematiske ved bruk av vanndrivende medisiner.

Vanndrivende medisiner forårsaker gjerne hyppig vannlating. Alvorlige bivirkninger er sjeldne ved bruk av vanndrivende medisiner. Enkelte kan få kvalme, forstoppelse eller diaré, og noen blir plaget med tretthet og impotens.

For å redusere risikoen for bivirkninger er det viktig å bruke medisinen riktig. Dette krever regelmessige legekontroller, blant annet med blodprøver. Særlig i begynnelsen av behandlingen er dette nødvendig.

ACE-hemmere

ACE-hemmere er en gruppe legemidler som gjør veggen i blodårene mindre stram og får de til å utvide seg, noe som reduserer blodtrykket og kan bedre blodstrømmen i trange kar. I tillegg til den blodtrykksreduserende effekten har ACE-hemmere en svak vanndrivende (diuretisk) virkning. Dette forsterker blodtrykksreduksjonen.

ACE-hemmere brukes mye hos personer med høyt blodtrykk (hypertensjon), særlig hos dem som i tillegg til høyt blodtrykk har hjertesvikt eller diabetes.

Personer med innsnevring av nyrepulsårene eller av hjerteklaffene skal kontrolleres spesielt nøye ved oppstart av behandling med ACE-hemmere og de beslektede angiotensin reseptor blokkerne. Ved forventet graviditet, under graviditet og under amming skal disse preparatene ikke brukes.

Ved vanlig bruk gir ACE-hemmere vanligvis få eller ingen bivirkninger. Enkelte, spesielt kvinner, får endel hoste, særlig om natten. Andre bivirkninger er redusert smakssans, tretthet, kvalme, svimmelhet, besvimelsestendens, hodepine og kløe.

Angiotensin 2-blokkere

Angiotensin 2-blokkere ligner mye på ACE-hemmere. De virker ved å få blodkarene til å slappe av og utvide seg, noe som reduserer blodtrykket og kan bedre blodstrømmen i trange kar.

Virkningen mot høyt blodtrykk er god, spesielt viser angiotensin 2-blokkerne god effekt på å motvirke hjerneslag. Bivirkninger er mer sjeldne enn ved bruk av ACE-hemmere, men til gjengjeld er prisen høyere.

Kalsiumblokkere

Kalsiumblokkere, kalsiumantagonister, virker en rekke steder i hjerte- og karsystemet. De får blodkarene til å utvide seg, de senker hjertefrekvensen og demper kraften på hjerteslagene. Dette gir redusert belastning på hjertet og bedre blodtilførsel gjennom trange blodårer.

Legemidlet kan brukes til å behandle høyt blodtrykk. Det brukes vanligvis ikke alene, men som tillegg til andre blodtrykksmedisiner, f.eks beta-blokkere eller ACE-hemmere.

Vanlige bivirkninger ved bruk av kalsiumblokkere er svimmelhet og besvimelsestendens, hodepine, kvalme, rødming, vannstuvning i føttene, hjertebank og eventuell langsom hjerterytme.

Betablokkere

Betablokkere reduserer hjertets arbeidsbelastning ved å senke hjertefrekvensen (pulsen) og blodmengden som pumpes ut ved hvert slag. Betablokkere senker også stoffskiftet i hjertemuskelen. Alle disse effektene fører til redusert blodtrykk og mindre behov for oksygen til hjertemuskelen. Ulempen kan være at din fysiske prestasjonsevne kan bli noe dårligere.

Betablokkere har inntil nylig vært blant de medisiner som forsøkes først hos personer med høyt blodtrykk. De fleste har god effekt, og preparatene er forholdsvis rimelige. De senere årene har betablokkere fått en mer usikker plass i behandlingen av høyt blodtrykk, og de brukes mindre enn før. I de britiske retningslinjene har man for eksempel fjernet betablokkere som førstevalg. Det er imidlertid noen pasientgrupper der det anbefales å bruke betablokkere. Pasienter med angina pectoris, hjertesvikt eller som har hatt et hjerteinfarkt, vil ofte få betablokker i kombinasjon med et eller flere andre medikamenter.

Personer med visse sykdommer skal være forsiktige med å bruke betablokkere. Dette gjelder blant annet ved diabetes, astma og KOLS, visse typer hjertesvikt og enkelte hjerterytmeforstyrrelser. Effekten av betablokkere avtar med alderen.

Bivirkningene varierer fra person til person og er også doseavhengige. De vanligste problemene er muskeltretthet ved anstrengelser, kalde hender og føtter, og tretthet.

Det er svært viktig at du ikke slutter brått med betablokkere. Nedtrappingen skal skje gradvis over flere uker og kun i samråd med legen din. For rask nedtrapping kan i noen tilfeller få alvorlige konsekvenser, f.eks stigende blodtrykk, hjerteinfarkt eller hjerneblødning.

Tilleggsmedisiner

Høyt blodtrykk er en av flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Andre viktige årsaker er røyking, fedme, diabetes, høyt kolesterolnivå og lite mosjon.

For å redusere risikoen for slike sykdommer er det viktig å angripe alle risikofaktorene. Blodtrykksreduksjon, røykeslutt, vektreduksjon og mer mosjon er viktig. God behandling av diabetes har avgjørende betydning og behøver vanligvis medisinsk behandling. Personer som har høyt kolesterolnivå, vil kunne ha god forebyggende effekt av kolesterolsenkende medisiner (statiner). Hos personer som allerede har fått tegn på hjerte- og karsykdom, kan blodfortynnende medisiner (acetylsalisylsyre) være hensiktsmessige å bruke.

Når blodtrykket ikke går ned

Noen ganger kan et høyt blodtrykk være vanskelig å få under kontroll, selv om du kanskje bruker tre ulike medikamenter. Legen din må da revurdere din tilstand. Mulige forklaringer kan være:

  • Følger du behandlingsopplegget? Har du foretatt de nødvendige endringene i livsstil og tar du medisinene som foreskrevet?
  • Har du kunstig høyt blodtrykk når du er inne hos legen (hvitfrakkshypertensjon)? Hvis det ikke allerede er gjort, kan det være aktuelt å utstyre deg med et 24-timers blodtrykksapparat for gjentatte målinger av blodtrykket gjennom døgnet, eller at du foretar hjemmemålinger med ditt eget blodtrykksapparat.
  • Kronisk nyresykdom, obstruktiv søvnapné eller hyperaldosteronisme - tilstander som alle kan føre til væskeopphopning i kroppen, kan også gi et slikt resultat. Det samme gjelder overvekt, høyt alkoholinntak, høyt saltinntak og bruk av NSAIDs.
  • Utilstrekkelig medikamentell behandling er den vanligste årsaken til behandlingssvikt.

Vil du vite mer?

Undervisning