Informasjon

Høyt blodtrykk

Blodtrykk angis med to tall atskilt av en skråstrek. Ideelt sett skal blodtrykket ligge under 140/90, men dette er ingen absolutt grense. Høyt blodtrykk, hypertensjon, skyldes et samspill av mange faktorer.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hva er høyt blodtrykk?

Høyt blodtrykk (hypertensjon) betyr at trykket i kroppens pulsårer er høyere enn det som defineres som normalt. Høyt blodtrykk regnes ikke som en sykdom i seg selv, men er en belastende faktor for hjertet, og medfører en risiko på lang sikt for utvikling av blant annet hjerneslag og hjerteinfarkt.

Blodtrykk angis med to tall atskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i pulsårene (arteriene og arteriolene) når hjertet trekker seg sammen - det systoliske trykket. Undertrykket er trykket i pulsårene mellom hjerteslagene - det diastoliske trykket. Et blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 på det høyeste, og 90 på det laveste. Blodtrykket måles i millimeter kvikksølv (mmHg).

Høyt blodtrykk gir vanligvis ingen symptomer. Ved meget høye trykk, noe som er sjeldent, kan man imidlertid oppleve svimmelhet og hodepine.

Forhøyet blodtrykk er en svært vanlig tilstand. Flere hundretusener personer behandles med blodtrykksenkende medisiner i Norge.

Normalt versus forhøyt blodtrykk

Hva som er normalt blodtrykk, varierer med alder og tilstedeværelse av andre risikofaktorer. Det normale blodtrykket stiger med alderen. Siden hva som er normalt, kan variere fra person til person, pleier vi ikke å snakke om hva som er normalt, men vi snakker om hva som er et forhøyt blodtrykk.

Forenklet kan vi si at det foreligger et forhøyt blodtrykk når overtrykket (systolisk trykk) er over 140 og/eller når undertrykket (diastoliske trykk) er over 90. Men det behøver ikke å bety at du skal behandles med medisiner for å få ned blodtrykket. Betydningen av et forhøyt trykk avhenger av hvor mange andre risikofaktorer du har:

  • Alder - risikoen øker med alderen
  • Kjønn - menn har høyere risiko enn kvinner
  • Røyking
  • Høyt kolesterol
  • Diabetes
  • Tidligere hjertekarsykdom

Jo flere risikofaktorer du har, jo viktigere er det å få senket et lett eller moderat forhøyet blodtrykk. Motsatt, hvis du ikke har andre risikofaktorer, aksepteres et noe høyere blodtrykk.

Dersom du har et blodtrykk høyere enn 160/100 mmHg, vil du vanligvis trenge medikamentell behandling i tillegg til livsstilsendringer.

Summen av alle risikofaktorer omtales som totalrisiko, mer om det nedenfor.

Årsak

Årsakene til høyt blodtrykk er ikke sikkert kjent. Mer enn 90% av alle som undersøkes for høyt blodtrykk, har ikke noen sikker påvisbar årsak.

Høyt blodtrykk antas å være resultatet av et samspill av mange faktorer. Arv er en medvirkende årsak hos mange, og kostholdet har betydning. Mosjon og fysisk aktivitet ser ut til å motvirke høyt trykk, mens overvekt og stress gir en økning. Enkelte nyre- og hormonsykdommer kan også gi blodtrykkstigning.

Diagnostikk

Blodtrykket varierer fra dag til dag og fra minutt til minutt. For å stille en sikker diagnose kreves det derfor at blodtrykket holder seg forhøyet ved gjentatte målinger over uker og måneder. Hvis blodtrykket er bare moderat forhøyet, anbefales det å observere blodtrykket i 3-6 måneder før man tar stilling til om blodtrykket skal behandles med medisiner.

Som ledd i utredningen før man tar stilling til behandling, tas det blodprøver for å måle kolesterol, sjekke blodsukker og utelukke eventuell nyresykdom eller stoffskiftesykdom. En EKG-undersøkelse viser om hjertet har blitt overbelastet på grunn av det høye trykket. Ved tvil om diagnosen brukes også registrering av blodtrykket gjennom døgnet (24-timers blodtrykk), eller du foretar hjemmemålinger av blodtrykket selv.

Totalrisiko

Siden blodtrykket bare er én av flere risikofaktorer for å utvikle hjertekarsykdom, legges det avgjørende vekt på å avdekke totalrisikoen. Andre risikofaktorer er forekomst av hjertekarsykdom i familien (foreldre og søsken), røking, høyt kolesterol, diabetes type 1 og type 2, overvekt, det å være mann. Det er summen av alle disse risikofaktorene som bestemmer din totalrisiko. Jo flere risikofaktorer, jo større grunn til å behandle blodtrykket. Jo færre risikofaktorer, jo større grunn til å satse på ikke-medikamentelle råd.

Behandling

Hensikten med å behandle høyt blodtrykk er å minske risikoen for å utvikle hjertekarsykdom. Effekten av behandlingen er størst når det gjelder forebygging av hjerneslag, i mindre grad kan det beskytte mot hjertesykdom. Egenbehandling er spesielt viktig når man finner et mildt til moderat forhøyet blodtrykk (systolisk 140 til 160 mmHg).

Egenbehandling

Det er flere ting du selv kan gjøre for å senke blodtrykket og redusere risikoen. Mosjon er viktig. Kostomlegging til mer fisk, fiber, frukt og grønnsaker, og mindre fett og salt, kan være en fordel. Fedme og overvekt øker risikoen, og vektreduksjon er et viktig tiltak. Røyking øker risikoen betydelig, og det er viktig at du slutter å røyke.

Medikamentell behandling

Det finnes en rekke medikamenter som kan redusere blodtrykket. Valg av medikament vurderes individuelt, men mest brukt er vanndrivende medisiner, ACE-hemmere, angiotensin II-blokkere og kalsiumblokkere. Betablokkere brukes mindre enn før siden man er blitt oppmerksom på at deres effekt er usikker. Dog foretrekkes betablokkere hvis du samtidig har angina pektoris eller hjertesvikt. Ofte blir det nødvendig å kombinere flere medikamenter for å få tilstrekkelig effekt med færrest mulig bivirkninger.

Forløp og prognose

Dersom høyt blodtrykk forblir ubehandlet i mange år, øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Den totale risikoen for slik sykdom avhenger imidlertid av flere faktorer. Det er derfor viktig å se på andre ting enn blodtrykket.

Medisiner kan ikke erstatte en sunn livsstil!

Vanligvis er blodtrykksbehandling livslang. Men det hender at en omlegging av livsstilen medfører så store forbedringer at blodtrykket kan reguleres uten medisiner.

Vanlige komplikasjoner ved forhøyt blodtrykk er hjerneslag, hjerteinfarkt, hjertesvikt og nyreskade.

Mange har problemer med å motivere seg til å ta medisiner i årevis for en "sykdom" de ikke merker noe til. Det er imidlertid viktig at du bruker medisinene nøyaktig slik legen din har foreskrevet, slik at du reduserer risikoen for alvorlige komplikasjoner på sikt.

Vil du vite mer?