Informasjon

Undersøkelser ved høyt blodtrykk

Den viktigste undersøkelsen er målinger av blodtrykket. Det kan gjøres på legekontoret, hjemme av deg selv eller som 24 timers automatisk blodtrykksmåling.

Hopp til innhold

Hva er høyt blodtrykk?

Høyt blodtrykk, hypertensjon, betyr at trykket i kroppens pulsårer er høyere enn det som defineres som normalt (høyere enn 140/90). Høyt blodtrykk regnes ikke som en sykdom i seg selv, men det er en belastende faktor for hjertet, og medfører en risiko for utvikling av blant annet hjerneslag og hjerteinfarkt.

Høyt blodtrykk gir vanligvis ingen symptomer. Ved meget høye trykk, noe som er sjeldent, kan man imidlertid oppleve svimmelhet og hodepine.

Fordi de fleste ikke merker at de har høyt blodtrykk, og ettersom dette er en tilstand som på sikt kan få alvorlige følger, er blodtrykksmåling en viktig del av alle helseundersøkelser.

Ofte oppdages hypertensjon ved en tilfeldighet. Det kan da være nødvendig å gjøre flere undersøkelser, blant annet for å finne ut om det er noen underliggende årsak til det høye blodtrykket, og om det har inntruffet skader på organer.

Undersøkelser på allmennlegekontoret

Blodtrykksmåling

Måling av blodtrykk er en enkel og rask undersøkelse som har vært brukt i en årrekke. Undersøkelsen er smertefri og ufarlig, og den gir forholdsvis pålitelige resultater.

Blodtrykk angis i en måleenhet som kalles millimeter kvikksølv (mmHg). Trykket oppgis med to tall atskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i pulsårene (arteriene) når hjertet trekker seg sammen - det systoliske trykket. Undertrykket er trykket i pulsåren mellom hjerteslagene - det diastoliske trykket. Et blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 på det høyeste og 90 på det laveste.

Ideelt sett ligger blodtrykket omkring 120/80. Med årene øker blodtrykket. Når overtrykket blir 140-159 eller undertrykket blir 90-100 kaller man det mild hypertensjon. Det er ikke alltid nødvendig å behandle mild hypertensjon med medisiner.

Dersom overtrykket er 160-180 eller undertrykket er 100-110, kalles det moderat hypertensjon. Enda høyere trykk kalles alvorlig hypertensjon. Moderat og alvorlig hypertensjon skal nesten alltid behandles med blodtrykksmedisiner.

For å få et riktigst mulig resultat av blodtrykksundersøkelsen måles trykket vanligvis tre ganger. Gjenomsnittet av de to siste målingene er det trykket som registreres.

Blodtrykket stiger og synker raskt når vi er i aktivitet. Før blodtrykksmåling skal du derfor sitte i ro i minst 10 minutter, helst lenger. Kaffe kan øke blodtrykket, og du bør ikke drikke kaffe i timene før en blodtrykksmåling.

Stress og angst kan øke blodtrykket vesentlig hos enkelte. Disse kan ha et svært høyt blodtrykk under undersøkelsen, selv om det vanligvis er normalt. Dette kalles ofte "kontorblodtrykk" eller "hvitfrakksblodtrykk", ettersom det oppstår på legekontoret. Personer med kontorblodtrykk bør få med seg et blodtrykksapparat og gjøre målinger selv under trygge omstendigheter hjemme.

Hos enkelte kan det også være aktuelt å gjøre en såkalt 24-timers måling. Dette foregår ved at et blodtrykksapparat er koblet til armen din og automatisk foretar gjentatte målinger gjennom et helt døgn. Metoden kalles også ambulatorisk blodtrykksmåling.

Blod-og urinprøver

Blod- og urinprøver blir tatt for å undersøke om det foreliggerer noen underliggende sykdom som årsak til det høye blodtrykket, eller om kroppen har tatt skade av det forhøyede trykket. Noen blodprøver inngår i vurderingen av hvor høy risiko du har for å få komplikasjoner av det forhøyede trykket.

Blant blodprøvene som ofte tas, er hemoglobin (blodprosent), elektrolytter (natrium og kalium), nyrefunksjonsprøver og fettstoffprøver - deriblant kolesterol. Blodsukkermåling gjøres også, ettersom diabetes ofte er en medvirkende årsak til høyt blodtrykk. Andre blodverdier kan undersøkes dersom legen føler behov for en mer omfattende vurdering.

Urinundersøkelser gjøres for å se om nyrene er skadet, eller om du har diabetes.

EKG

Elektrokardiografi (EKG) er en undersøkelse som gir informasjon om hvordan hjertet fungerer. Forstørret hjerte og rytmeforstyrrelser er blant de tilstandene man kan se på EKG.

Undersøkelsen foregår ved at du ligger på en benk og får 12 klistrelapper limt på bestemte steder på kroppen (på brystkassen, armene og bena). Til disse lappene blir det festet elektroder som måler de elektriske signalene fra hjertemuskelcellene. Undersøkelsen er ufarlig og fri for ubehag.

Behøver du til spesialist?

Av og til kan det være behov for at personer med høyt blodtrykk undersøkes av spesialistleger eller på sykehus. Det kan være fordi allmennlegen mistenker at andre sykdommer forårsaker det forhøyede trykket, eller at det har oppstått komplikasjoner.

Ekkokardiografi

Ekkokardiografi.jpg

Ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi) kan være aktuelt hos enkelte. Denne undersøkelsen foregår ved at lydbølger sendes fra ultralydapparatet og inn mot hjertet. Lydbølger reflekteres tilbake til apparatet, som lager bilder av hjertet på en TV-skjerm.

Ekkokardiografi er en god metode for å vurdere hjertefunksjonen, og undersøkelsen er spesielt viktig i etterkant av hjerteinfarkt. Under undersøkelsen ligger du på en benk, og et lite håndholdt apparat (transduceren) føres over huden over hjertet ditt. Undersøkelsen er smertefri og ufarlig.

Nyreundersøkelser

Nyrene kan både forårsake høyt blodtrykk og bli skadet av høyt blodtrykk. Nyreundersøkelser er derfor av og til nødvendige å gjøre hos personer med hypertensjon.

Det finnes ulike måter å undersøke nyrene på. Ofte gjør man ultralydundersøkelse, der transducer plasseres på huden over nyrene, slik at bilder av nyrene kommer fram på en TV-skjerm.

Noen ganger er det bedre å gjøre røntgenundersøkelser av nyrene. Dette kan enten være såkalt CT (computed tomography) eller angiografi (kontrastmiddel sprøytes inn i blodåre). MR er en enda mer detaljert undersøkelse som viser nyrene svært godt, og metoden brukes av og til.

Vil du vite mer?

Undervisning

  • Høyt blodtrykk
  • Hypertensjon