Informasjon

E-sigaretter – hjelp til røykeslutt eller starten på et nytt problem?

Elektroniske sigaretter har blitt svært populære på kort tid, og er en metode som hjelper tradisjonelle tobakksrøykere bort fra sigarettbruk.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

«Alle» i vår del av verden vet nå hvor skadelig tobakksrøyk er for kroppen. Hver sigarett kutter livet i gjennomsnitt med 11 minutter1. Det er den viktigste årsaken til lungekreft, og øker sjansen for mange andre former for kreft. Risikoen for hjerteinfarkt dobles om du røyker, røyking gir dårlig sår-tilheling, beinskjørhet med mer. I tillegg kommer stigmatiserende faktorer som at røyking er et anerkjent dumt valg, vond lukt, innvirkning på hud og fysisk form – også der er listen lang.

Nikotinholdige elektroniske sigaretter er forbudt å selge i Norge, men de er lovlige å benytte. E-sigaretter uten nikotin kan selges med 18-årsgrense, men kan ikke markedsføres.2 E-sigaretten er mindre skadelig enn tradisjonelle sigaretter, men den er ikke et ufarlig alternativ.

Ingen anbefales å bruke nikotin. Det er ekstra viktig at de med alvorlig hjerte- og karsykdom, samt gravide og ammende, unngår bruk av nikotinholdige produkter.2

Tiltak mot røyking

Det er beregnet at rundt 50% av alle dagligrøykere vil dø av tobakksrelatert sykdom. Vi må akseptere at voksne som kjenner farene ved røyking er villige til å ta denne risikoen. Passiv røyking (at man ikke røyker selv) dreper omtrent 600 000 på verdensbasis hvert år3. Tiltak for å redusere røyking er ikke bare for å redde røykerene fra seg selv, det er også et viktig for å beskytte de som ikke røyker.

Blant tiltakene som er gjort for å begrense bruken av røyk finner vi informasjonskampanjer, reklameforbud, høye avgifter, og ikke minst røykeloven som forbyr røyking på offentlige steder. Slike tiltak har ført til et formidabelt fall i andelen av befolkningen som røyker. I 2015 var andelen røykere i Norge på 13%, i 1997 var andelen 33%. Antallet røykere på verdensbasis fortsetter å stige. Stigningen skyldes befolkningsveksten, ikke økning i den prosentvise andelen røykere.

Leger er en viktig kilde til livsstilsråd, og bare det at de nevner røykeslutt under en konsultasjon kan få flere til å slutte4.

E-sigaretter

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Den kinesiske farmasøyten Hon Lik patenterte den første nikotinbaserte e-sigaretten i 2003, og var ment  å være et ledd i kampen mot tobakksrøyk5. E-sigaretten (electronic nicotine delivery systems - ENDS) antas å være mindre skadelig enn tradisjonell røyking av tobakk.

Elektroniske sigaretter bruker batteri til å varme opp nikotinampuller. Ampullen inneholder væske ("e-juice") av varierende volum og nikotin-innhold (noen er også uten nikotin). Når brukeren tar et trekk av sigaretten, aktiverer batteriet en glødelampe som gjør at damp med nikotin kan pustes inn, og en tåkeliknende sky pustes ut. Væsken består blant annet av smakssatt propylenglykol, glyserin og nikotin.

Propylenglykol er samme væske som benyttes i tåkemaskiner på teater og i filmproduksjon. "Tåkeskyen" som pustes ut er unødvendig for å levere nikotin, men det er dette som gir følelsen av å røyke ekte sigaretter. Man kan til og med blåse røykringer.

Så lenge e-sigaretter ikke er registrert som et legemiddel, er det fritt fram for useriøse produsenter med lave krav til blant annet hygiene. Det meste av e-juice produseres i Asia, og det er små marginer for fortjeneste (væske tilsvarende 50-200 sigaretter kan kjøpes for under hundrelappen). Uten de strenge kravene som stilles til legemidler risikerer brukere av e-sigaretter å inhalere urent vann med potensielt skadelige kjemikalier.

E-sigaretten går også under engelske navn som som “hookah pens” , “e-hookahs” or “vape pipes”. I en studie blant elever i videregående skoler i USA opplyste en av fem e-sigarettbrukere at de også brukte e-sigaretten til inhalasjon av cannabisprodukter.

Gevinsten knyttet til e-sigaretter

E-sigaretter inneholder en brøkdel av antallet kreftfremkallende stoffer (karsinogener) vi finner i tobakk, og er mindre skadelige sammenlignet med vanlige sigaretter. De påfører også miljøet rundt en langt mindre påkjenning. De lukter ikke, og sjenerer for øvrig i liten grad - og har trolig en helsegevinst også i forhold til passiv røyking. Om røykere som forsøker å slutte, men som ikke lykkes med dette, går over til elektroniske sigaretter gir dette en stor helsefordel - både for den enkelte og for miljøet rundt han/henne. Helserisikoen knyttet til e-sigaretter anslås å være omtrent 5 % av det den tradisjonelle sigaretten står for. E-sigaretter er nå, i alle fall i England, den mest populære metoden for røykeslutt. 

Elektroniske sigaretter har blitt svært populære på kort tid, og de kan få tobakksrøykere bort fra tradisjonell sigarettbruk6. En stor studie viser derimot at de ikke har noen plass i å avslutte en nikotinavhengighet: studien viste at røykere som ikke brukte e-sigaretter har 28% høyere odds for å fri seg fra nikotinavhengighet enn de som brukte e-sigarett.7

Nikotin som giftstoff

E-sigaretten er ikke ufarlig. De fleste inneholder nikotin, en av de sterkeste avhengighetsskapende substansene vi kjenner til. Nikotin er i seg selv et giftstoff, det ble tidligere brukt i insektsmidler. Det gir også uheldige fysiologiske endringer, bl.a. økning i blodtrykk og hjerterytme, det frigir mange signalstoffer i kroppen og setter i gang kroppens stressrespons. Studier tyder også på at nikotin i seg selv påvirker lungevevet gjennom å gi en økning i perifer luftveismotstand og -impedans8.

Nikotin er en potent gift, men voksne utsettes sjelden for dødelige doser. En grunn til dette er at nikotin i høye doser stort sett er tilgjengelig i form av tobakk, og et for stort inntak av tobakk gir sykdomsfølelse og kvalme. Nikotin i e-sigaretten er i utgangspunktet smaksfri (tilsatt smak alarmerer ikke nødvendigvis kroppen i like stor grad), og induserer ikke kroppens naturlige varslingssystemer i like stor grad som tobakk gjør. Ampullene med "e-juice" tilsvarer flere sigaretter, og en ampulle kan lett inneholde mer enn dødelig dose nikotin9. (Dødlig dose angis til å være 0,5-1 mg/kg, noe som tilsvarer 40-60 mg for en gjennomsnittlig voksen10. Mye tyder på at dette anslaget er kunstig lavt - at nikotin ikke er like giftig som først antatt11). Doseres nikotinen gjennom e-sigaretten er ikke sjansen for overdosering stor, men om ampullen med virkestoff åpnes er sjansen for overdosering straks mye større. Denne problematikken er særlig aktuell i forhold til barn, og er ikke usannsynlig om e-sigaretten blir å finne i mange hjem. Skulle et barn få tilgang til e-juicen (nikotin-væsken) er faren for en alvorlig akuttforgiftning stor. Nikotin kan absorberes gjennom hud, så de trenger ikke en gang svelge væsken - det kan være nok at de søler det på seg. Økningen av nikotinforgiftninger som følge av e-sigaretter har vært eksponensiell de siste årene12.

E-sigaretter finnes med ferdigfylte filter. Disse har lite skadepotensiale - de inneholder en bomullsdott med litt nikotin, og er vanskelig å åpne. I forhold til barn og faren for dødelig dose utgjør refillvariantene den største faren. Da brukes gjerne en liten flaske på 10-40ml (ser ut som en øyedråpeflaske) med konsentrert nikotinvæske tilsvarende 50-200 sigaretter. I slike tilfeller benyttes e-sigaretter med et brennkammer som fylles med noen milliliter væske. Forgiftningsfaren for barn blir ikke mindre av at e-juice ikke bare finnes i de "tradisjonelle" tobakk-smakene, men også i fristende innpakninger med smak og lukt av bl.a. fersken, pære, eple og jordbær. Dersom man ikke er påpasselig med disse flaskene, kan det lett skje ulykker12.

Andre uheldige effekter av e-sigaretten

En faktor som gjør e-sigaretten lunefull, er at vi ikke vet. Propylenglyol er en viktig bestanddel av "e-juice". Dette stoffet anses som trygt når det brukes i matvarer, medisiner og kosmetikk. Det vi ikke vet, er om det er like trygt når det trekkes ned på lungene. Tobakksspesifikke nitrosaminer, flyktige organiske forbindelser og andre kjemiske forbindelser er funnet i e-væsken. Hvor skadelige disse er, vil det ta tid før vi kan si med sikkerhet13-14. Flere av de større studiene som vurderer dette er utført av produsentene selv, eller med økonomisk støtte fra disse.15

Industrien ønsker ikke at e-sigaretter skal bli et middel for røykeslutt, de ønsker at flest mulig skal bli deres kunder. Det oppnår de ikke om e-sigaretten reguleres som et legemiddel. 16 Fri markedsføring av e-sigaretten kan nok lede mange inn i nikotinavhengighet.

Studier tyder på at e-sigaretter er lite egnet til å oppnå slutt på nikotinavhengighet – de kun forskyver problemet (bort fra den mest helseskadelige tobakken). Tradisjonelle remedier som nikotinplaster, nikotintyggegummi og medikamentell behandling virker å være bedre egnet til å få nikotin-avhengige til å slutte med sitt misbruk17, men dokumentasjonen er sprikende18-19. Sammenlignet med tradisjonelle røykeslutt-produkter har den elektroniske delen også et skadepotensial. Overoppheting og eksplosjoner har forårsaket alvorlig skade på både menneske og hus/eiendeler20.

E-sigaretten fjerner flere sterke motiv for røykeslutt, og kan slå bena bort under mange av samfunnets røykeslutt-tiltak16. Man ser blant annet stadig flere røykere som opprettholder sitt misbruk av tobakk, men som i tillegg benytter e-sigaretter der røyk ikke er tillatt (fly, restauranter eller på arbeidsplassen).12 Lite tyder på at e-sigaretter kan gi en såkalt "gateway"-effekt, og bevege ikke-røykere inn i misbruk av tradisjonell tobakk - men dette er en alvorlig bekymring som er vanskelig å avfeie.

E-sigaretten: venn eller fiende?

Brukes e-sigaretten som et alternativ til tobakk for de som allerede røyker er den positive effekten udiskutabel. De som ikke ønsker eller klarer slutte bør anbefales å bruke e–sigaretter fremfor røyk.

Dilemmaet knyttet til e-sigaretter er at de er i ferd med å bli populære. Kanskje ikke bare som et middel for røykeslutt, men som et nytelsesmiddel og et motefenomen - slik produsentene håper. Den mest lettpåvirkelige gruppen i samfunnet er også der man ser den største økningen i bruk – blant ungdom.12 Markedsføringen av e-sigaretter er i stor grad rettet mot ungdom. Den største risikoen knyttet til e-sigaretter er at de har et potensiale til å gjøre nok en generasjon nikotinavhengig.

Fortsatt gjenstår mange ubesvarte spørsmål knyttet til risikoen ved e-sigaretter, dette gir grobunn for både uenighet og forskning inntil disse spørsmålene er besvart. I slike tilfeller er det fornuftig å være litt føre var. Derfor er det viktig å legge begrensinger på bruken (f.eks. advarsler, avgifter og begrense muligheter for bruk) inntil vi har en bedre oversikt.

Kilder

Referanser

  1. Shaw M, Mitchell R, Dorling D.. Time for a smoke? One cigarette reduces your life by 11 minutes.. BMJ 2000; 320: 53. doi:10.1136/bmj.320.7226.53DOI
  2. Helsedirektoratet: E-sigaretter, helsefare og røykeslutt helsenorge.no
  3. World Health Organization: 10 facts on second-hand smoke. Nettsted besøkt 12.02.14 www.who.int
  4. Stead LF, Buitrago D, Preciado N, Sanchez G, Hartmann-Boyce J, Lancaster T. Physician advice for smoking cessation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 5. Art. No.: CD000165. DOI: 10.1002/14651858.CD000165.pub4.The Cochrane Library
  5. NPR: E-Cigarettes - The New Frontier In War On Smoking. 05.08.2009 www.npr.org
  6. Farsalinos KE, Romagna G, Tsiapras D, et al. Characteristics, perceived side effects and benefits of electronic cigarette use: a worldwide survey of more than 19,000 consumers. Int J Environ Res Public Health 2014; 11: 4356-73. pmid:24758891 PubMed
  7. Kalkhoran S, Glantz SA.. E-cigarettes and smoking cessation in real-world and clinical settings: a systematic review and meta-analysis.. Lancet Respir Med. 2016; 15: 00521-4. pmid:26776875PubMed
  8. Hansson L, Choudry NB, Karlsson JA, Fuller RW. Inhaled nicotine in humans: effect on the respiratory and cardiovascular systems. J Appl Physiol (1985) 1995; 76: 1420-27. pmid:7928866 PubMed
  9. RELIS database 2014; spm.nr. 5000, RELIS Midt-Norge relis.arnett.no
  10. Tobakk - behandlingsanbefaling ved forgiftning. Giftinformasjonen. Sist vurdert 2007. Nettsiden besøkt 12.02.14. www.helsebiblioteket.no
  11. Mayer B. How much nicotine kills a human? Tracing back the generally accepted lethal dose to dubious self-experiments in the nineteenth century. Arch Toxicol 2014; 88: 5-7. pmid:24091634 PubMed
  12. Chatham-Stephens K, Law R, Taylor E, et al. Notes from the field: calls to poison centers for exposures to electronic cigarettes--United States, September 2010-February 2014. MMWR Morb Mortal Wkly Rep 2014; 63: 292-3. pmid:24699766PubMed
  13. Pepper JK, Brewer NT. Electronic nicotine delivery system (electronic cigarette) awareness, use, reactions and beliefs: a systematic review. Tob Control 2013. pmid:24259045 PubMed
  14. Fuoco FC, Buonanno G, Stabile L, Vigo P. Influential parameters on particle concentration and size distribution in the mainstream of e-cigarettes. Environ Pollut 2014; 184: 523-9. pmid:24172659PubMed
  15. Tøttenborg SS, Ledgaard Holm A, Wibholm NC, Lange P. E-cigaretten indeholder også skadelige stoffer. Ugeskr Læger 2014; 176: 1649-52. Ugeskrift for Læger
  16. Cobb NK, Byron MJ, Abrams DB, Shields PG. Novel Nicotine Delivery Systems and Public Health: The Rise of the “E-Cigarette”. Am J Public Health 2010; 100: 2340-2. pmid:21068414 PubMed
  17. Grana R, Benowitz N, Glantz SA. E-cigarettes: a scientific review. Circulation 2014; 129: 1972-86. doi:10.1161/CIRCULATIONAHA.114.007667DOI
  18. Dutra LM, Glantz SA. Electronic Cigarettes and Conventional Cigarette Use Among US Adolescents: A Cross-sectional Study. JAMA Pediatr 2014. pmid:24604023 PubMed
  19. study. Brown J, Beard E, Kotz D, et al. Real-world effectiveness of e-cigarettes when used to aid smoking cessation: a cross-sectional population study. Addiction 2014; 109: 1531-40. pmid:24846453 PubMed
  20. Rudy SF, Durmowicz EL. Electronic nicotine delivery systems: overheating, fires and explosions. Tob Control 2016. doi: 10.1136/tobaccocontrol-2015-052626DOI