Informasjon

Gastrisk bypass forsinker utviklingen av type 2-diabetes

Gastrisk bypass synes å være gullstandard for valg av kirurgisk teknikk hos sterkt overvektige med type 2-diabetes.

[imported]

Hopp til innhold

Bakgrunn

Overvekt og fedme er den viktigste risikofaktoren for å utvikle type 2-diabetes, som i sin tur øker risikoen for hjertekarsykdommer. Det er blitt stadig vanligere å tilby sterkt overvektige personer operasjon, såkalt bariatrisk kirurgi, for å minske matinntaket og få ned vekta. Et slikt inngrep har også gunstig innvirkning på diabetes - og forhåpentligvis også på risikoen for senere hjertekarsykdom.

I en amerikansk studie så forskerne på effekten av bariatrisk kirurgi hos personer med moderat fedme og type 2-diabetes1. Formålet med studien var å vurdere effekten av to forskjellige bariatriske metoder mot effekten av intensiv medisinsk behandling på betacellene i pankreas, samt kroppskomposisjonen.

Metode og materiale

Studien var en prospektiv, randomisert, kontrollert studie. 60 pasienter med dårlig regulert type 2-diabetes (HbA1c 9,7% ± 1%) og moderat fedme (KMI 36 ± 2 kg/m2, range 27 til 43 kg/m2). Gjennomsnittsalderen var 49 år.

Pasientene ble randomisert til intensiv medikamentell behandling alene, intensiv medikamentell behandling + Roux-en-Y gastrisk bypass, og intensiv medikamentell behandling + delvis (sleeve) gastrektomi. Vurdering av beta-cellefunksjonen og kroppskomposisjonen ble utført ved inklusjon (baseline) og etter 12 og 24 måneder.

Resultater

Den glykemiske kontrollen var forbedret i alle tre gruppene etter 24 måneder med en gjennomsnittlig HbA1c på 6.7 ± 1.2% for gastrisk bypass, 7.1 ± 0.8% for delvis gastrektomi og 8.4 ± 2.3% for intensiv medikamentell behandling (p<0,05 for hver av de kirurgiske gruppene sammenlignet med medikamentell behandling). Den gunstige effekten av gastrektomi på blodsukkeret fortapte seg etter et år selv om de var i stand til å holde vekttapet.

Reduksjon i kroppsfett var lik for begge de to kirurgiske metodene, men med større absolutt reduksjon av bukfett ved gastrisk bypass versus gastrektomi (−16 vs. −10%; P = 0,04).

Insulinsensitiviteten økte markant fra baseline hos dem som fikk utført gastrisk bypass (2.7-ganger; p = 0,004), men det var ikke endret blant dem som ble operert med gastrektomi eller ble behandlet kun med medisiner. Beta-cellefunksjonen økte 5,8 ganger fra baseline ved gastrisk bypass og var markant høyere enn ved intensiv medikamentell behandling (p=0,001), mens det ikke var noen forskjell på gastrektomi-gruppen og de som kun fikk intensiv medikamentell behandling.

Konklusjoner

Forskerne konkluderer at bariatrisk kirurgi gir langvarig glykemisk kontroll sammenlignet med intensiv medikamentell behandling - som dokumentert etter 2 år. Tross tilsvarende vekttap ved delvis gastrektomi, så var det bare gastrisk bypass som kunne gjenopprette beta-cellefunksjonen i pankreas og som reduserte bukfedme, og som på denne måten kan reversere kjernedefektene ved diabetes.

Forfatterne av artikkelen sier at "vi kan bringe pasientenes diabetes over i en remisjon, og selv om dette bare er for noen år, så vil det forsinke utviklingen av komplikasjoner". Deres oppfordring til leger er at særlig de med KMI høyere enn 35 og som ikke responderer på livsstilsendringer eller medikamenter, bør vurderes for gastrisk bypass.

Langtidseffektene av gastrisk bypass er uavklarte, men pasientene i denne studien skal kontrolleres igjen etter 5 år. Håpet er at inngrepet også skal minske forekomsten av hjertekar-komplikasjoner på lang sikt.

Hele seminaret finner du her.

Kilder

Referanser

  1. Kashyap SR, Bhatt DL, Wolski K, et al. Metabolic effects of bariatric surgery in patients with moderate obesity and type 2 diabetes. Diabetes Care, February 25, 2013 . doi:10.2337/dc12-1596 DOI