Informasjon

Nye antidiabetika ved type 2-diabetes

De senere årene er det tilkommet en rekke nye antidiabetika, blant annet glukagonlikende agonister. Førstevalget er likevel fortsatt metformin.

[imported]

Hopp til innhold

Type 2-diabetes er en progressiv sykdom karakterisert ved varierende grader av defekt insulinsekresjon og insulinresistens i lever og muskler. Resultatet blir økt glukoseproduksjon i leveren og nedsatt perifert glukoseopptak1-2. En defekt insulinotropisk effekt av de to inkretinhormonene glukakonliknende peptid (GLP)-1 og glukoseavhengig insulinotropt polypeptid (GIP) bidrar også sammen med økt frisetting av glukagon til hyperglykemi ved type 2-diabetes.

På tross av behandling med flere antidiabetika oppnår mange av pasientene ikke det glykemiske behandlingsmålet.

Glukagonliknende peptid-1-reseptor-agonister

GLP-1-RA stimulerer insulinsekresjonen og hemmer frisettingen av glukagon slik at leverens glukoseproduksjon reduseres og musklenes glukoseopptak økes3. Disse effektene er glukoseavhengige, slik at risikoen for hypoglykemi er minimal.

Det finnes to GLP-1-RA-preparater på det norske markedet: exsenatid, liraglutid. De langtidsvirkende GLP-1-RA, liraglutid og exenatid 1 x ukentlig, senker konsentrasjonen av HbA1c mer effektivt enn exenatid 2 x daglig. Også gastrointestinale bivirkninger som kvalme, oppkast og diare er mindre uttalte for de langtidsvirkende agonistene3.

Ca 25% av pasientene går ned 6-7 kg under behandling med GLP-1-RA, mens ca. 25% ikke går ned i vekt eller heller går litt opp. GLP-1-RA reduserer det systoliske blodtrykket med 3-5 mmHg, men øker hjertefrekvensen med 2-5 slag/min.

Flere GLP-1-RA til subkutan dosering 1 gang ukentlig er under utvikling3.

Dipeptidylpeptidase 4-hemmere

Det finnes fire DPP-4-hemmere på det norske markedet: sitagliptin, vidagliptin, saxagliptin og linagliptin. Reduksjonen i HbA1c er etter 1-2 års behandling ikke forskjellig fra den som oppnås med sulfonylurea og mindre enn den som oppnås med GLP-1-RA4.

Også DPP-4-hemmernes effekt på insulin- og glukagonsekresjonen er glukoseavhengig, slik at risikoen for hypoglykemi er svært liten. Preparatgruppen har få bivirkninger. Den har ingen virkning på vekten, men synes å kunne redusere blodtrykket noe.

Ny ultralangtidsvirkende basalinsulin

På grunn av sykdommens progressive karakter vil insulinbehandling komme på tale for mange pasienter med type 2-diabetes. Hypoglykemi utgjør imidlertid en vesentlig barriere for å oppnå optimal glykemisk kontroll. Derfor arbeides det nå med å utvikle en mer effektiv basalinsulin med en lang, flat og stabil virkningsprofil som gir mindre risiko for hypoglykemi.

Metabolsk kirurgi

Etter en gastrisk bypassoperasjon vil det hos de fleste pasienter med type 2-diabetes ses en remisjon av diabetes allerede 1-2 dager etter operasjonen, det vil si før et signifikant vekttap inntrer5. Remisjonen forklares delvis ved et 10-20 ganger større GLP-1 respons under et måltid, hvilket forbedrer insulinsekresjonen sammenlignet med før operasjonen. Det store vekttapet som kommer, skyldes etter all sannsynlighet de betydelige endringene i de appetittregulerende tarmhormonene i anorektisk retning.

Hvilke mekanismer som normaliserer glukosestoffskiftet og fremkallet det store og varige vekttapet etter gastrisk bypass, er av stor interesse og klargjøring av disse mekanismene vil kunne bidra til økt forståelse av patogenesen for type 2-diabetes og av appetittreguleringen5. Forskerne tror at dette vil kunne inspirere til utvikling av nye legemidler til behandling av type 2-diabetes og fedme1.

Hele seminaret finner du her.

Kilder

Referanser

  1. Madsbad S, Hermansen K. Nye farmakologiske behandlingsmodaliteter ved type 2-diabetes. Ugeskr Læger 2012; 174: 2143-6. Ugeskrift for Læger
  2. DeFronzo RA. Banting lecture. From the triumvirate to the ominous octet: a new paradigm for the treatment of type 2 diabetes mellitus. Diabetes 2009; 58: 773-95.
  3. Madsbad S, Kielgast U, Asmar M et al. An overview of once-weekly glucagon-like peptide-1 receptor agonists - available efficacy and safety data and perspectives for the future. Diabetes Obes Metab 2011; 13: 394-407.
  4. Deacon CF. Dipeptidyl peptidase-4 inhibitors in the treatment of type 2 diabetes: a comparative review. Diabetes Obes Metab 2011;13:7-18.
  5. Dirksen C, Jørgensen NB, Bojsen-Møller KN et al. Mechanisms of improved glycaemic control after Roux-en-Y gastric bypass. Diabetologia 2012; 55: 1890-901.