Informasjon

Insulinresistens

Høyt karbohydratinntak over lengre tid vil "trette ut" kroppens insulin, det hormonet som regulerer sukkeromsetningen i kroppen. Resultatet blir at blodsukkeret stiger, og du er i ferd med å få type 2-diabetes.

Hopp til innhold

Hva er insulinresistens?

Søtsaker2

Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen (pankreas). Det gjør kroppen i stand til å lagre sukker i vevene. Kroppen bruker lagret sukker til energi - til å utføre arbeid.

Hos noen mennesker slutter vevene å reagere på insulin. Vi sier at disse menneskene er resistente overfor insulin. Hvis du har insulinresistens, vil bukspyttkjertelen øke utskillelsen av insulin til blodet, men det vil ikke bidra til å lagre sukkeret fordi insulinet virker for dårlig.

Insulinresistens henger nøye sammen med andre helseproblemer som diabetes, overvekt, høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Når en person har flere av disse problemene samtidig, kaller vi det et insulinresistens syndrom.

Hvordan oppstår insulinresistens?

Når du spiser mer karbohydrater enn kroppen klarer å bruke opp med en gang, stiger blodsukkeret (blodglukosen) ditt. Kroppen oppdager dette og produksjonen av insulin øker. Den økte insulinmengden sørger for at overskuddet av glukose lagres i cellene, blant annet som glykogen i leveren. Dersom overskuddet av glukose overskrider det som kan lagres som glukose og glykogen, omdannes glukosen til fett som også er et lagringsprodukt for karbohydrater, og blodsukkeret normaliseres.

Vår moderne livsstil gjør at vi ofte har altfor mye sukker i blodet, derfor øker fettmengden i kroppen jevnt og trutt - vi blir overvektige. Fettet som egentlig er et kriselager med karbohydrater, blir ikke tatt i bruk til det formålet ...

overvekt 3.jpg

Selv om insulinreguleringen i kroppen er avstemt i forhold til glukosemengden, er ikke dette et så finstemt instrument som man skulle tro. Hvis blodsukkeret ditt stiger langsomt, f.eks. etter inntak av sukkerarter (eks. stivelse) som langsomt brytes ned i tarmen, holder insulinproduksjonen tritt med tilførselen av glukose. Hvis du derimot spiser karbohydrater som tas opp raskt fra tarmen, for eksempel ulike typer søtsaker, stiger blodsukkeret mye før insulinproduksjonen rekker å øke tilsvarende mye. Kroppen lures til å tro at store mengder karbohydrater er på vei og store mengder insulin blir produsert. Når blodsukkeret er normalisert, vil det være insulin til overs i systemet. Det gir lavt blodsukker og du vil føle deg slapp og sulten, du føler behov for å putte i deg mer mat, som regel noe karbohydratrikt.

Det samme skjer når du spiser store mengder karbohydrater. Blodsukkeret øker langt mer enn kroppen klarer å forbruke der og da, overskuddet må derfor lagres i vevene som fett. Men lagringen tar tid og blodsukkeret går ikke særlig ned. Kroppen pøser da på med mer insulin, men egentlig til liten nytte. Lagringen går ikke raskere, og det blir overskudd på insulin i blodet også etter at blodsukkeret er blitt normalt. Det gir lavt blodsukker med ny trang til å putte i deg noe søtt.

Denne litt dårlige glukose-insulin-reguleringen gjør at kroppen etter hvert reagerer dårligere på insulin, og den innstiller seg på at oppjusteringen av blodsukkeret når det er lavt, kommer fra søtsaker som du spiser - ikke ved å hente sukker fra kroppens egne lager, dvs. fettmengden reduseres ikke. Kroppen vil altså heller lagre fett i stedet for å forbrenne fett. På denne måten svinger både blodsukkeret og insulinmengden mer enn hos normale. Og ved å måle insulinmengden vil legen finne at insulinnivået ditt er unormalt høyt i lang tid etter et måltid. Kroppen har begynt å ignorere signalet som insulinet gir. Det er dette som kalles insulinresistens.

Hvordan vet jeg at jeg har insulinresistens?

Det finnes ingen enkel prøve som kan si at du har insulinresistens syndrom. Hvis en eller flere av følgende faktorer gjelder for deg, kan legen mistenke at du har insulinresistens syndrom:

  • En eller flere av dine søsken eller foreldre har fått diagnosen diabetes
  • Du har hatt diabetes (eller forhøyet blodsukker) under svangerskap
  • Du har fått påvist tilstanden polycystisk ovariesyndrom (PCO)
  • Du har et blodsukkernivå som ikke er høyt nok til å si at du har diabetes, men det er høyere enn normalt. Det betyr at du har økt risiko for å få diabetes
  • Du er overvektig
  • Du har mer fett rundt midjen enn rundt hoftene. Det vil si at om du måler omkretsen, er den større rundt midjen enn rundt hoftene/baken.

Hva kan jeg gjøre med insulinresistens?

Hvis du lever sunt, kan du unngå å få de sykdommene som utgjør insulinresistens syndromet. For å leve sunt bør du gjøre følgende:

  • Prøv å unngå overvekt. Legen kan gi deg råd om kosthold og fysisk aktivitet som kan bidra til det. Du kan beregne din kroppsmasseindeks her.
  • Vær fysisk aktiv. Bruk kroppen din. Ved å gå eller sykle minst 30 minutter hver dag vil du kunne unngå insulinresistens syndromet. Andre typer fysisk aktivitet hjelper også.
  • Spis rikelig med frukt og grønnsaker, dvs. mye fiber. Kost med høyt fiberinnhold bør være en fast del av kostholdet ditt. Du bør spise flere måltider om dagen med frukt, grønnsaker eller helkornbrød - hver dag.

Kurstilbud

Type 2-diabetes er en folkesykdom. God kunnskap om sykdommen vil gjøre det lettere for deg å etterleve behandlingsrådene, noe som gir bedre prognose. Opplæring av pasienter med type 2-diabetes er imidlertid tidkrevende, og de færreste legekontor har et godt opplæringstilbud. Norsk Helseinformatikk (NHI) har nå laget et nettbasert kurs for pasienter. Kurset finnes i to deler: Del 1 som tar ca. 2 timer, og del 2 som tar ca. 10 timer (anbefales å bli tatt stykkevis).

Del 1 gir deg en oversikt over sykdommen og er et fullverdig kurs. I del 2 får du en grundigere gjennomgang med praktiske opplysninger om blant annet kosthold.

Kurset består av en rekke foredrag, informasjonsartikler og quizer. Du får hele tiden sjekket om du har lært noe.

Her finner du kurset: http://kurs.nhi.no/ovrige.

Vil du vite mer?