Nyhetsartikkel

70-åra de nye 60 - er det sant?

Levealderen øker, men har eldre bedre helse enn før?

- Dette er et spørsmål mange er opptatt av. Antall eldre er økende, men er de friskere og oppnår de flere gode leveår?

Det sier Bjørn Heine Strand. Han er forsker ved Folkehelseinstituttet og presenterte nylig fersk forskning på temaet under FHIs fagdag om eldrehelse med tittelen: "Er 70 det nye 60".

- Forskningen spriker noe. Men ifølge HUNT-undersøkelsen får faktisk de eldre flere gode leveår i dag enn tidligere. De eldre sier selv at de lever bedre, og at de lever bedre med sykdom, sier Strand til NHI.no.

- Men er 70 de nye 60?

- Om de ikke er de nye 60, så kan vi kanskje si at 70 er de nye 65, smiler Strand.

Bedre funksjon

Studier viser også at eldre har fått bedre funksjon når dette blir objektivt målt.

Det er gjort undersøkelser på gripestryke, og foreløpige resultater fra Tromsø indikerer at gripestyrken er blitt bedre både for yngre eldre og de eldste.

- Vi som folkehelseinstitutt er opptatt av om 70-åringer er i bedre form nå enn tidligere. Og foreløpige resultater tyder på en stadig forbedring i norske menn og kvinners funksjon. Og dette er objektive mål, sier han.

Han understreker at den samme tendensen også gjelder den norske 80-åringen.

Men igjen, forskningen spriker og er ofte mangelfull.

- I Sverige er det endel forskning på eldrehelse, som viser at objektitvt sett har ikke eldre færre helseproblemer enn før. Men de eldre selv mener de klarer seg bedre i dag enn hva eldre gjorde før.

Og tilbake til Norge:
Norsk epidemiologisk forskning viser at 67-åringer rapporterer at de har færre problemer med å gå i trappene i dag sammenlignet med samme alder for endel år tilbake. Det samme gjelder det å komme seg ut. Dette betyr at eldre får bedre funksjon, selv om det er svakheter med slike studier der gjerne de sykeste ikke deltar.

God eldrehelse

- Fravær av sykdom, god selvopplevd helse, å klare seg i dagliglivet og objektivt sett være sprekere, er måter å måle god helse i alderdommen på, sier Strand.

Funksjon er viktig. God nok funksjon til å leve normale liv, gå ut, handle, treffe venner på kafé.
- Man kan ha sykdommer, men om funksjonen er god, kan man likevel oppleve å ha god helse. God kognitiv funksjon er også viktig, at man er selvhjulpen og klarer seg selv i hverdagen, sier Strand.

- Hvorfor er det så stor forskjell i eldres funksjon i dag? Enkelte 80-åringer løper i skogen, mens ande bruker rullator.

- Genetikk spiller inn. Men oppvekstvilkår er også viktig. Utdanning ser ut til å være en viktig faktor, både egen utdanning, men også om man har foreldre med utdanning. Studier tyder på at med mer utdannig og sunnere livsstil blir den individuelle risikoen for demens mindre. Selv om det blir flere i befolkningen med demens – siden andelen eldre øker. Vi ser at andelen med demens går ned på samme måte som forekomsten av hjerte-og karsykdom reduseres. At vi er blitt mer helsebevisste har nok en effekt.

- Hvordan kan vi optimalisere alderdommen?

- Det er ved å ta sunne helsevalg, ha et sunt kosthold, unngå overvekt, ikke røyke og være sosialt og fysisk aktiv.
Og som samfunn må man tilrettelegge for de gode valgene, slik at det blir lettere å velge godt, sier Strand.

Hypoteser om alderdom

Det er ulike teorier om hvordan alderdommen arter seg.

I «kompresjonshypotesen» handler det om at man klarer å skyve sykdommen foran seg. At økt levealder betyr flere år med god helse og funksjon. I tillegg til at typiske plager og sykdommer som kommer med alderdommen debuterer på et senere tidspunkt.

- Man komprimerer årene med sykdom, sier Strand.

En annen hypotese «ekspansjonshypotesen» - som betyr at de økte leveårene fører med seg flere leveår med sykdom og dårlig helse. Sykdommer som yngre menensker døde av tidligere, lever eldre med i dag.

- Den tredje hypotesen heter «Ekvilibriumhypotesen» som er noe midt i mellom de to andre, forteller Strand.

Årene vi får med alvorlige sykdommer og dårlig helse blir færre, mens de mer moderate lidelsene vil øke. De eldre kan leve med nedsatt helse i flere år enn tidligere.

Hvor gamle kan vi bli?

Men hvor gamle kan vi bli?

- I 1814 var gjennomsnittlig levealder for menn 45 år. I 2014 var det 80 år. Så dette er en suksesshistorie. I 1886 var det omtrent 50 hundreåringer i Norge. I 2018 passerte vi for første gang 1000 hundreåringer, forteller Strand.

- På 80-tallet mente man at forventet levalder ville flate ut etter at den passerte 80 år. Men det stemmer ikke. Det øker stadig. Men jeg mener det må nå toppen snart, for mye av økningen i forventet levealder man så tidligere, skyldes at man har redusert dødelighet blant barn og unge. Nå er det ikke mye mer å hente der lenger, og for å få fortsatt økt levealder må dødeligheten i eldre år reduseres.