Intervju

Gjør flåtten nytte for seg?

Et av de mest forhatte småkrypene må vel være flåtten. Men hvilken nytte har den? Og visste du at hunnen kan legge tusenvis av egg - etter at den er død?

Det er registrert totalt 11 arter av flått i Norge, men noen er bare tilfeldige gjester slik som jaktflåtten og husflåtten.

Skogflåtten er den vi hører mest om og er av mange et hatet småkryp, trolig fordi den kan være bærer av smitte. Men gjør den noe nytte for seg i systemet?

Arnulf Soleng, seniorforsker ved seksjon for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet, forklarer flåttens rolle og hvordan livet til den ser ut.

- En del dyr har skogflått på menyen. Flått blir spist av reptiler, edderkopper, amfibier og fugler. Flåtten er en viktig smittespreder av ulike bakterier, virus og parasitter, og den gjør derfor stor nytte for disse mikroorganismene. I og med at flåtten sprer smitte, kan den ha en bestandsregulerende effekt på dyr den smitter, sier Soleng.

Han presiserer at man gjerne ikke snakker om hvilken nytte dyr gjør - det kommer helt an på hvilket ståsted man har i naturen.

- For mikroorganismene som flåtten sprer, gjør den en viktig jobb. Men for oss mennesker er det jo i stor grad negativt at den kan spre smittestoffer, sier han.

 

arso_Arnulf Soleng_IMG_9615.jpg
Arnulf Soleng, forsker ved seksjon for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet.

Høysesong om våren

- Hvordan er livet til en flått?

- Flåtten ligger nede i strølaget gjennom vinteren, men så snart det er frostfritt i bakken og temperaturen kommer over null grader starter aktiviteten. Når det blir fem varmegrader, ser vi en veldig sterk økning i aktiviteten. Vi finner oftest mest flåttnymfer i april/mai, dermed er egentlig våren høysesong, sier Soleng.
Om sommeren kan det ofte bli for varmt og tørt for flåtten.

- Da gjemmer den seg nede i strølaget for å unngå uttørking. Når flåtten blir aktiv, starter den å lete etter vertsdyr. Den klatrer da opp i vegetasjonen og sitter klar. Larvene holder seg nær bakken. Nymfene noe høyere opp, mens de voksne flåttene kan klatre høyest.

- Og hvordan er livssyklusen?

Skogflåtten har fire utviklingsstadier; egg, larve, nymfe og voksen.

Les om flåttens livssyklus her

- Ofte er ikke folk klar over at nymfer er flått. Mange forbinder bare de store voksne hunnene med flått. Nymfene er små, og veldig lett å overse. De ramler lett av når man klør seg. Det er nymfene som er viktigst for smittespredning til mennesker, og ikke de voksne flåttene. Larvene er stort sett smittefrie, og får først smittestoffer i seg når de har tatt det første blodmåltidet, forklarer Soleng.

- Hvordan finner flåtten et vertsdyr?

- Skogflåtten klatrer opp i vegetasjonen og sitter der og venter på at dyr skal passere. Flåtten har ikke øyne så den ser ikke. Den har imidlertid sanseorganer på forbeina som registrerer temperatur, luftfuktighet, duftmolekyler og vibrasjoner. Dersom flåtten registrerer at et vertsdyr nærmer seg, vil den strekke forbena opp i luften og gjøre seg klar til å feste seg i dyrets pels, fjær eller hud. Skogflåtten kan ikke hoppe eller fly. Den er derfor avhengig av at dyr streifer borti vegetasjonen som den sitter på.

Les mer på flåttsidene til Folkehelseinstituttet

Neste side