Intervju

Mange ADHD-diagnoser er for dårlig dokumentert

Forskere fra Folkehelseinstituttet har gjennomgått journaler til barn med ADHD-diagnose. De har funnet ut at mange diagnoser ikke er godt nok dokumentert og at utredninger ikke er gjennomført på riktig måte.

Forskere fra Folkehelseinstituttet har undersøkt og kartlagt bruken av ADHD-diagnosen i spesialisthelsetjenesten, gjennomgått journaler, sett på hvordan utredningen er gjort og hvordan diagnosen er dokumentert. 

Forskningsartikkelen har fått navnet «Diagnostikk av hyperkinetisk forstyrrelse hos barn i Norge» og er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening1.

- Først så vi på nasjonale registerdata og undersøkte hvor mange som har diagnosen ADHD i de ulike fylkene. Der fant vi store forskjeller, sier Pål Surén, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Ved 12 års alder hadde 5,4 prosent av norske gutter og 2,1 prosent av jenter fått ADHD- diagnosen i spesialisthelsetjenesten. Men variasjonen var stor mellom fylkene: fra 1,4 prosent til 5,5 prosent.

- Vi ser at diagnosen har vært stabil de siste 10 årene. Det blir gjerne snakket om en ADHD-epidemi, men vi ser ingen økning de siste 10 årene, sier Surén.

Kun halvparten godt nok dokumentert

Forskerne gikk gjennom 549 journaler til barn med ADHD. Stort sett alle fylkene var representert. 

- Vi så hvilken utredning som var gjort og hvordan diagnosen var dokumentert. Vi fant ut at mange av utredningene ikke var utført slik de nasjonale retningslinjene sier. Blant annet så vi at det i mange journaler stod at barnet har lærevansker, men det var ikke utført evnetester.

Kun halvparten av ADHD-diagnosene var godt nok dokumenterte.

Surén sier at retningslinjene er uforpliktende formulert. Og at det ikke er et krav å følge dem for å sette diagnosen.

- Vi så at mange hadde fått diagnosen uten at kriteriene var oppfylte. Og derfor kan barn ha fått diagnosen ADHD uten å ha diagnosen - iallfall ikke etter kriteriene. Vi så også at i mange journaler manglet det en vurdering av alternative diagnoser eller forklaring på symptomene, forklarer Surén.

- For eksempel kan lærevansker være en forklaring på symptomer som uro og hyperaktivitet, men det trenger ikke å være ADHD som utløser dette, sier han.

Forskerne mener at flere barn har fått en diagnose stilt på for svakt grunnlag.

- Får disse barna diagnosen ADHD uten at de har det, vil de få lite utbytte at den behandlingen som gis. Og kanskje får de ikke iverksatt de tiltakene barnet egentlig trenger - som ved lærevansker.

 God utredning gir god dokumentasjon

Surén sier at selv om han har en følelse av at flere barn kan være feildiagnostisert, er det samtidig vanskelig å si når de ikke har sett barna.

- Vi tror alle som har fått diagnosen, har problemer, men det kan også være problemer utløst av ytre årsaker som konflikter med foreldrene, mobbing, skilsmisse, omsorgssvikt eller overgrep. Dette kan også skape uro og konsentrasjonsvansker, sier han.

- På den positive siden så vi at der utredningen var godt gjennomført, var det også godt dokumentert at barnet har ADHD. Gjør man gode utredninger, sikrer man seg at grunnlaget er godt, sier han.

 Retningslinjene bør endres

Journalgjennomgangen som forskerne gjorde, inkluderte 549 barn og viste at 49 prosent av diagnosene var sikkert dokumentert i journalen. Viktige årsaker til at diagnosen ikke var dokumentert, var mangelfullt samsvar mellom journalopplysninger og diagnosekriterier og manglende differensialdiagnostisk vurdering.

Forskerne skriver i sin konklusjon: "Det er behov for en gjennomgang av retningslinjen for utredning og diagnostikk, hvilke krav som bør stilles til journalføring og hvordan retningslinjen etterleves i klinisk praksis. Retningslinjen bør endres slik at den setter en tydelig standard for utredningspraksis. Standardisert psykiatrisk intervju og evne- og utviklings testbør for eksempel være obligatoriske komponenter i utredningen. Videre bør det utvikles gode og standardiserte metoder for observasjoner av barn i skoler, barnehager og klinikk."

Kilder

Referanser

  1. Surén P, Throstensen AG, Tørstad M, et al. Diagnostikk av hyperkinetisk forstyrrelse hos barn i Norge. Tidsskr Nor Legeforen, publisert: 20. november 2018 . doi:10.4045/tidsskr.18.0418 DOI