Opioider mot langvarige smerter: - Det finnes alternativer

En studie utført av Folkehelseinstituttet (FHI) viser at i 2018 fikk 17 383 nordmenn sterke smertestillende medisiner med opioider på blå resept.

Forskningen viser at nesten halvparten av pasientene som får opioider på blå resept mot kroniske smerter, blir langvarige brukere. Flere pasienter får høyere doser enn anbefalt. Det skriver FHI på sine nettsider.

Studien er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening¹.

Fortsetter behandlingen lenge

Opioider er blant annet blitt brukt for å dempe sterke smerter knyttet til kreftsykdom. Men i 2008 ble blåreseptordningen endret. Dermed kunne alle pasienter med langvarige kraftige smerter få forskrevet opioider på blå resept.

Forskningen til FHI viser at blant de som startet med opioider på blå resept i 2009, gikk omtrent halvparten på behandlingen ni år etter. Langt flere kvinner enn menn bruker opioider mot langvarige smerter, og jo høyere alder jo mer utbredt er bruken.

Flere fikk også høyere doser enn hva blåreseptordningen tillater.

Risiko og bivirkninger

Marte Handal er overlege og forsker ved FHI og en av forfatterne bak studien. Hun sier til NHI.no at opioider er avhengighetsskapende legemidler.

- I tillegg er opioider sederende legemidler, man blir sløv av dem. Særlig hos eldre kan dette øke risikoen for fall og medfølgende bruddskader. Man kan også bli noe svekket rent kognitivt hvis man står på store doser, sier Handal.

Hun forteller at det er en overdoserisiko forbundet med opioidbruk.

- Det er særlig hvis opioidene kombineres med andre sederende legemidler, eller alkohol. Det er en større andel overdosedødsfall som skyldes forskrevne opioider nå enn tidligere. Dette er noe vi bør være oppmerksomme på, sier Handal.

Marte Handal er overlege og forsker ved FHI. Hun mener det mangler kunnskap om opioidbruken i Norge.

Ingen epidemi

Handal sier at det i USA har skjedd en uheldig utvikling rundt bruken av sterke legemidler: En stor andel av befolkningen har blitt opiatavhengige. Dette har ført til misbruk, overdoser og dødsfall.

- I Norge ser vi ingen slik epidemi. Likevel er det grunn til å ta disse tegnene alvorlig: at en økende andel av opioiddødsfallene skyldes forskrevne opioider og at bruken av opioider på blå resept øker hos pasienter med kroniske smerter.
Men Handal legger til at det også er mye bra med blåreseptordningen som ble innført i 2008.

- Pasienten skal ha prøvd andre smertestillende først, det legges en plan og det er grenser for hvor mye legen kan forskrive.
Likevel mener hun det mangler kunnskap om opioidbruken i Norge.

- Vi vet at blåreseptordningen kom i 2008, og at bruken øker på denne ordningen. Vi vet ikke hva pasientene brukte før ordningen ble innført. Det kan hende de brukte opioider da også, men ikke på blå resept, sier hun.

- Det som er viktig med denne studien, er at vi får beskrevet hvordan situasjonen er. Den viser også at det er veldig mye vi ikke vet. Vi må kartlegge hvem disse pasientene er, hvilke lidelser de har og hvorfor de startet med opioider. Vi må også studere hva konsekvensene av langvarig opioidburk i en norsk setting er.

Alternativ til opioider

- Opioider er en forbannelse, men også en velsignelse. Vi kan ikke greie oss uten opioider ved akutte og kreftrelaterte smerter, sier Petter C. Borchgrevink. Han er professor i anestesi og smertebehandling ved NTNU og St. Olavs Hospital. Borchgrevink er også involvert i den aktuelle studien fra FHI.

Samtidig sier han at medikamenter sjelden er løsningen på langvarige smerter, og at alternativene til opioider ikke er godt nok kjent.

- Mange pasienter og helsearbeidere tenker kun medikamenter når det kommer til smertelindring. Men det er forskjellige typer mestringsorienterte metoder å bruke, sier Borchgrevink.

Det finnes altså alternativer til sterke legemidler:
- Det som har best dokumentert effekt, er å behandle de forsterkende vedlikeholdsfaktorene. Dette kan være søvn, redsel for bevegelse, inaktivitet, sosial isolasjon, verstefallstenkning, grubling, bekymring, angst eller depresjon. Det å behandle alt det som forverrer smertene, er virksomt, sier Borchgrevink.
Dette vil kunne gi bedre effekt enn legemidlene på sikt.

- Opioider virker veldig bra med en gang, etter operasjoner og ved kreftsmerter. Men de virker dårligere på lengre sikt. Mot muskelsmerter i kroppen virker opioider bra til å begynne med, men etterhvert virker det ikke og gir bivirkninger og avhengighet. Toleransegrensen øker, og man trenger stadig mer, sier han.

Borchgrevink vil understreke at det er noen få pasienter med svært sterke langvarige smerter - som alvorlige nerveskadesmerter- som ikke ville greid seg uten opioider.

- I slike tilfeller må behandlingen styres strengt av legen slik at det ikke oppstår et avhengighetssyndrom. 

Han sier at det i Norge ikke er noen parallell til opioidepidemien og tilstandene i USA. - Norske leger og myndigheter har passet på, reseptordningen har ikke løpt løpsk, avslutter Borchgrevink.

Dosestørrelse

Forskerne bak FHI-studien har studert hvor mange pasienter som fikk forskrevet opioider på blå resept i løpet av en tiårsperiode mellom 2008 og 2018. De undersøkte også hvor stor andel som fortsatte med behandling etter ni år, og hvor mange som fikk høyere doser enn hva blåreseptordningen tillater.

Resultatene viste dette: I løpet studieperioden økte antall pasienter som fikk minst ett opioid på blå resept, fra 5 568 til 17 383. Av de 17 383 pasientene som fikk opioider på blå resept i 2018, fikk 331 pasienter utlevert høyere doser enn anbefalt.

– Antall pasienter som får høyere doser av opioider enn anbefalt, er ikke så høyt, men dosestørrelsene gir grunn til bekymring. De høye dosene kan bety at brukerne har utviklet avhengighet. Kanskje kunne det være et bedre alternativ for disse pasientene å få behandling av spesialister i rusmedisin, sier forsker og professor Svetlana Skurtveit ved FHI i nyhetsmeldingen fra instituttet. Skurtveit er også en av forfatterne bak studien.