KvalitetssjekkDet er liv så lenge det er pust. Vanligvis tenker vi ikke mye over denne livsviktige funksjonen. Åndedrettet er en selvfølge.
Men slutter vi å puste, vet vi hvordan det går. Likevel kan det være vi må minne kroppen på hvordan den puster. Pusten er også et verktøy du kan bruke til å mestre angst og stress.
NHI.no har snakket med professor i psykologi Per-Einar Binder om pust og pusteteknikk. Binder er dr. psychol., spesialist i klinisk psykologi, professor ved Universitetet i Bergen (UiB) og er opptatt av hvordan vi kan bruke kroppen til å mestre stress og vanskelige følelser.
Han sier at pust og pusteteknikk er aktuelt for tiden.
- Det er økende oppmerksomhet og interesse for sammenhengen mellom pust og psykisk helse blant allmennheten, og det er også kommet mer forskning på området – selv om det ennå ikke er mye. Forskningen ser på hvordan pust på ulike måter kan være med på å redusere stress, men også som del av behandlingen av psykiske lidelser, sier Binder.
Overflatisk og stresset pust
- Hvorfor er det viktig å puste riktig?
- Å puste overfladisk og alt for raskt øverst i brystet kan gi problemer. Vi ser at noen mennesker også kan ha en litt forstyrret pust. Hvis du stresser, kan det også gå lang tid der du glemmer å puste - uten at du er klar over det, sier Binder.
Han sier at hovedutfordringen er overflatepusting som skjer øverst i brystet og som ofte er ganske rask.
- Den overflatiske pusten er et utslag av stress - sympatikusaktivering. Det sympatiske nervesystemet vårt er i gang. Det er mange situasjoner der stress er nyttig: Når du skal mobilisere, få i deg masse oksygen fort og derfor bør puste raskt. Men når vi blir gående slik over tid, sliter det på kroppen - slik som stress gjør, forklarer Binder.
- Om du får et slikt pustemønster, minner du kroppen din på å være stresset. Pusten gir en «feedback» tilbake, og den overflatiske pusten opprettholder stresset. Det er også endel plager som forverres av stresspust, som astma eller andre luftveisplager, sier Binder.
