Intervju

Urin - en historie om smak, lukt og medisin

Visste du at urin er blitt brukt både til å smøre på sår hud og til innvortes bruk? I dag kan en urinprøve si noe om helsetilstanden din, men det gjorde den også i gamle dager. Les vårt intervju med stipendiat Sverre Myren-Svelstad (bildet) om urinens rolle opp gjennom historien.

Før var det nesten noe seremonielt over det å ta en urinprøve: En lege kunne si noe om hva som feilet ved å se, lukte og smake på urinen. - Ut fra den tids forståelsesevne kunne en urinprøve si svært mye, sier Sverre Myren-Svelstad. Foto: Bjørg Warø.

Hopp til innhold

Urin - den gule væska vi tisser for å kvitte oss med avfallsstoffer hver eneste dag - hvor mye vet du egentlig om den?

- Urin er blitt brukt utvortes mot en rekke tilstander - som eksem og psoriasis. Enkelte hevder også at det å drikke urin kan ha en helsebringende effekt, sier Sverre Myren-Svelstad. Han er lege i spesialisering i nevrologi ved St. Olavs hospital og stipendiat ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap og Kavliinstitutt for nevrovitenskap ved NTNU.

Myren-Svelstad har sammen med Jostein Halgunset, publisert to artikler i Tidsskrift for Den norske legeforening om urin: «Urin har vært brukt til så mangt» og «Urinundersøkelse gjennom tidene»
Hvordan har kunnskap rundt urinens rolle for sykdom og helse endret seg - og hva henger fremdeles med i dag etter vår tids forståelse?

Smaker det søtt?

Det såkalte urinhjulet, med en fargeskala som får en til å tenke på moderne urinstiks. Foto: Wellcome Collection / Wellcome Library, London (CC BY 4.0)

Diabetes militus betyr urin som smaker søtt. Diabetes insipidus betyr urin som ikke smaker søtt.

- Dette sier noe om hvordan man tidligere stilte diagnose ved å smake på urinen. Man smakte på urinen eller så hvordan insekter flokket seg rundt urin - et tegn på om den er søt, sier Sverre Myren-Svelstad.
Å undersøke urinens farge og lukt har lenge blitt ansett som viktige parametere for folks helse.
Fra 500 f.Kr til slutten av 1800-tallet var det humoralpatologisk medisin som rådet i den vestlige verden. Dette handlet om væskebalansen i kroppen: "God helse var betinget av riktig balanse mellom de fire kroppsvæskene (kardinalvæskene) blod, slim, gul og svart galle, en biologisk parallell til de fire elementene luft, vann, ild og jord", skriver Myren- Svelstad i artikkelen "Urinundersøkelse gjennom tidene".

- Kroppens normaltilstand var god helse, mens sykdom ble oppfattet som uttrykk for ubalanse mellom kroppsvæskene. Å undersøke urinen ble viktig når man skulle sette diagnoser. Etter hvert ble urinundersøkelsen - uroskopi - videreutviklet, forteller han.
Utover middelalderen ble det å undersøke urinen det fremste diagnostiske redskapet til en lege - og nærmest et symbol på legen - slik stetoskopet er i dag.

- Det var nesten noe seremonielt over det å ta en urinprøve: En lege kunne si noe om hva som feilet ved å se, lukte og smake på urinen. Ut fra den tids forståelsesevne kunne en urinprøve si svært mye, sier Myren- Svelstad.
Paradigmeskiftet kom rundt 1850 - fra humoralpatologi til cellulærpatologi. Humoralpatologien og tanken om kroppens kardinalvæsker ble avlegs.
- Utover på 1800-tallet ble urinmikroskopi en viktig teknikk, av stor betydning for diagnostikk av infeksjoner og andre betennelsesprosesser i nyrene og urinveiene, forteller han.