Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
«Drikk mig, gut, so vert du god»
Å drikke urin skal også ha hatt mange gode effekter. Myren-Svelstad beskriver i sin artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening:
Urin ble drukket mot nervesykdommer, og i Hardanger het det derfor: «Drikk mig, gut, so vert du god» I tillegg skulle urin hjelpe mot hoste og astma. En blanding av druebrennevin og pasientens urin og ekskrementer ble brukt som aversjonskur ved drikkfeldighet. Urin ble dessuten ansett som virkningsfullt mot kolera, og i sin tid mot den store pesten. Mot innvollsorm kunne man «drikke Mandepis 3 Gange, hver Gang tre Skeer fuld. Saa kryber han ud igjen»
Det blir hevdet at millioner av mennesker verden over den dag i dag bruker sin egen urin innvortes og utvortes. Den tidligere indiske statsministeren Desai skal ha drukket et glass av morgenurinen sin daglig.
Men urin er ikke bare vært til nytte medisinsk.
Når taket på Nidarosdomen restaureres blir platene innsatt med urin fra ku for å framskynde irringsprosessen - slik at taket fortest mulig skal få det karakteristiske irrgrønne utseende. I tillegg er urin blitt brukt som beis ved farging av tekstilfibre.
Og til slutt: Urin har også hatt æren av å stå sentralt i oppdagelsen av grunnstoffet fosfor i 1669. Alkymisten Henning Brand stod bak oppdagelsen:
«Han kokte urin til en tykk grøt, som han deretter destillerte. Dermed fikk han et fast, hvitt stoff, som glødet blågrønt i mørket og lett kunne antennes. Dette stoffet ble kalt «phosphorus mirabilis», «vidunderlig lysbærer». Det ble senere klart at det dreide seg om et nytt grunnstoff, det første nye i tillegg til de 12 som hadde vært kjent allerede i antikken», skriver Myren- Svelstad.
